I over to år måtte den unge jenta tåle fysisk og psykisk vold fra gutter i klassen.
Publisert: 09.10.2007 kl. 14:22 , Endret: 09.10.2007 kl. 15:23
– Uansett hva som måtte skje, kan ingen forandre det som er skjedd.
Flere år er gått siden tenåringsjenta startet på Alta ungdomsskole. Men fortsatt sliter hun med minnene fra den daglige mobbingen, sjikaneringen, de fysiske angrepene og den seksuelle trakasseringen fra noen av guttene i klassen.
Var ressurssterk
Etter å ha avsluttet barneskolen gledet hun seg til å ta fatt på et nytt kapittel i skolen. Den ressurssterke jenta hadde flere venner som fulgte med henne inn i 8. klasse, og hun så fram til skolestarten.
Allerede de første dagene startet mobbingen.
– Den første episoden skjedde i gangen, med lærere til stede. Vi skulle hente bøker, og gikk i en rekke etter lærerne. Jeg gikk nesten bakerst, forteller jenta.
Guttene som gikk rundt henne begynte plutselig å ta på henne.
– De «grafset» på meg. Jeg ropte ut, og lærerne kom til og spurte hva som skjedde. Guttene sa de bare lekte. Det trodde lærerne på. Og det fortsatte de å tro på gjennom årene, forklarer tenåringsjenta.
Utrygg og alene
Mobbingen jenta møtte stort sett hver eneste dag etter denne episoden karakteriserer hun som grov og av både seksuell og fysisk karakter.
– Det kunne være alt fra slag og dytting til kasting av pulter, forklarer hun.
– Mobbingen foregikk daglig. Bortsett fra når de det gjaldt skulket. Jeg gruet meg til skolen hver dag, fordi jeg ikke visste hva som ville skje i løpet av skoledagen. Jeg måtte hver dag mote meg opp slik at jeg var klar til det som måtte komme. Jeg følte meg overhodet ikke trygg på skolen.
Etter hvert forsvant også vennene hennes én etter én, til fordel for gjengen dominert av guttene i klassen.
– Det gikk ikke lenge før var helt alene, mens de var mange, sier jenta.
Sminket bort skader
Volden førte sjeldent til synlige skader i ansiktet eller på hendene – steder hvor merker kunne synes. De gangene skadene eller merkene kom på synlige steder, dekket hun det til.
– Jeg begynte å sminke meg for å skjule merker, og i 10. klasse vente jeg meg til å være sminket hele tiden.
Støttet guttene
Heller ikke da jentas foreldre ble klare over hva som foregikk, ble det bedre. Foreldrene tok kontakt med kontaktlæreren og det ble arrangert møter på skolen mellom foreldre og lærerteam.
Tilbakemeldingen fra lærerne var at dette ikke var noe alvorlig.
– I stedet for å høre på hva jeg hadde å si og følte, støttet lærerne guttene som sto bak mobbingen – også når foreldrene mine tok dette opp, forteller jenta.
Foreldrene ba om at guttene ble flyttet. Dette ville ikke lærerne høre noe av. Fra rektors side ble dette også avvist, med begrunnelse i at skolen skulle løse dette uten å måtte flytte noen.
– Jeg fikk heller ikke bytte klasse. Alt var helt låst.
Les hele saken i papirutgaven
