– Det var mye bedre da de var ute og herja litt mer, i stedet for å sitte med mobiltelefonene mellom seg. Og så trenger de jo ikke være tilgjengelige for foreldrene hele tida, sier lærer Britt Søvik på Sandfallet ungdomsskole.
Hun har sett en tydelig endring i ungdomskullene. Guttene er trøttere enn før. Jentene mer opptatt av sosiale medier. Mobilen er med overalt. Men hva gjør det med ungdommen når de bruker så mange timer foran skjermen?
Depresjoner, konsentrasjonsvansker og overvekt blant unge øker, og nå slår lærere, forskere og helsepersonell alarm. Skjermbruken må ned.
Tre timer foran skjermen er maks.
– Man bør ikke sitte foran en skjerm mer enn tre timer om dagen, etter skoletid. Da bør 90 minutter være underholdning og 90 minutter læring, sier atferdsterapeut Tina Emaus Lisø i Barn og unge-tjenesten i Alta og viser til forskning utført av professor Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen.
I klasserommet på Sandfallet ungdomsskole jobber Andreas Knudsen og Rasmus Eriksen Dilkestad med skolearbeid. Foran pc-en.
– Vi skriver rapport om utplasseringsdagen, forteller guttene.
Denne gangen er det skolearbeid. Hjemme brukes pc-en både til lekser og dataspill, slik som hos de fleste andre ungdomsskolegutter i Alta.
– Joda, det blir litt spilling, innrømmer de.
En tendens
På skolen opplever man at elevene er trøttere enn før.
– Vi ser det tydelig på skolen. Det er et økende problem fordi vi har så mange trøtte unger. Gutter spesielt. Det er og en tendens til at de er mindre konsentrert enn for noen år siden, sier lærer Britt Søvik.
Hun er bekymret for utviklingen. Bekymret for ungene. Søvik har vært lærer i mange år, og mener hun ser en tydelig negativ utvikling. Hun lurer på om foreldrene er oppmerksomme på farene.
– Vi snakker jo med ungene og hører de forteller hvor mye de har spilt i helga. De bruker veldig mye tid foran datamaskinen, sier hun.
– Guttene er trøttere enn før. De er også mindre konsentrert. Det er en generell tendens. Og det hender faktisk ofte at noen sovner i timen, sier hun.
Må begrenses
– Gaming og sosiale medier har tatt over. Unger har med seg nettet hele tida. De har aldri fri, og det begynner å merkes, sier atferdsterapeut Tina Emaus Lisø hos Barn- og ungetjenesten i Alta kommune.
Hun har skrevet et innlegg om teamet, basert på egne erfaringer og forskning.
– Vi har andre basale behov som ikke blir dekket. Det handler om søvn, fysisk aktivitet, kosthold og sosial interaksjon med jevnaldrende og familien, sier hun.
– Hva skjer om man ikke får alt dette?
– Man må ha et visst antall timer søvn for å utvikle seg normalt psykologisk. Noen klarer seg fint, men noen får psykiske problemer. Det er ikke alltid man ser hvem som er disponert for det, sier helsesøster Aina Nordstrand.
– Unger trenger en viss regulering. Akkurat som når de skal på fest eller være ute om natten, eller drikke brus til hverdags, så må også skjermbruken reguleres, mener Lisø.
Tre timer er nok
Professor Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen har forsket på skjermtid hos unge. Han sier at mer enn tre timer skjermbruk etter skoletid er nok.
For aldersgruppen 13 til 15 år sier Krumsvik følgende:
– Ser man på tiden som er igjen etter skolen og frem til leggetid, kan det være naturlig at den mer underholdnings-/lekpregede skjermtiden får 90 minutter. (f.eks. TV og dataspill), mens den mer læringsorienterte (lekser) skjermtiden bør tilpasses skoletrinn og cirka ha 90 minutter per dag, sier Krumsvik i en rapport.
I helger og ferier kan det være rom for mer skjermtid.
– Vi anbefaler maks tre timer. Etter å ha lest hva som anbefales er vi ikke i tvil. Det er ikke bra for ungdommene å sitte for mye foran skjermen, sier Lisø.
Kan gå galt
Lisø mener ikke at all databruk skal kuttes.
– Dataspill er en stor del av livene til ungdommene våre. Da er det viktig å ha klare avtaler for spilling. La dem spille litt, delta i diskusjonen og si sin mening. La dem gjerne delta på gamingkvelder – av og til. Men begrens timene, sier hun.
– Det går an å gjøre enkle avtaler – som å legge mobiltelefonen fra seg utenfor soverommet. Når man vet at lyset fra skjermen forstyrrer, er det lettere å akseptere. Trenger man vekkeklokke? Vel, det finnes mange vekkeklokker, sier Aina Nordstrand.
For det kan gå galt. Antall avhengige øker. Det utarbeides nå en ny diagnose som handler om å være avhengig av gaming.
– Når er man avhengig?
– Når man blir sint hvis man ikke får spille. Når man ikke klarer seg uten. Det kan være nok til at det skaper konfliktsituasjoner i hjemmet, sier Lisø.
– Sitter ungdommene oppe natt til lørdag, ødelegger det søvnmønsteret for uka etter. Er ungdommen umulig å få opp om morgenen? Da bør man være obs. Det er nemlig ikke normalt at man skal måtte slite for å få en 15-16-åring opp av senga, sier Lisø.
Helsesøsteren Aina Nordstrand er opptatt av hva det å bruke store deler av fritida si foran dataskjermen gjør med utviklinga til ungdommen.
– Ungdom må utvikle balanse, styrke, motorikk – så de ikke får rygg- og nakkeproblemer senere i livet. Når man sitter mange timer foran skjermen, spiser man ofte dårlige måltider. Man tar seg ikke tid til å spise sunt. Inaktivitet og overvekt øker hos ungdom. Samtidig ser vi en stadig økning i depresjoner blant ungdommene, sier helsesøsteren.
Utfordret foreldrene
– I høst tok foreldre kontakt med skolen. De reagerte på at barn hadde mobiltelefonen på rommet, og ble oppringt av andre barn som satt oppe og spilte langt på natt. Vi bestemte oss for å sette fokus på dette. 9. trinn testet ut mobilfritt klasserom. Vi kalte inn til foreldremøte for 8. trinn, forteller Britt Søvik.
Skolen inviterte Barn og unge til å delta på møtet.
– Vi synes dette var et fint initiativ fra Sandfallet, sier Tina Emaus Lisø.
De presenterte en rapport og ny forskning for foreldrene.
– Dette var veldig nyttig. Da jeg hørte at de snakket om at mer enn tre timers skjermbruk gjør noe med en, var det som om brikkene falt på plass. Det er det samme jeg kan se i klasserommet, synes Britt Søvik.
Foreldrene ble også satt i mindre grupper, der de diskuterte ulike påstander. – Vi synes foreldrene tok veldig godt imot det. Det handler om å bli mer bevisst på tida man bruker foran datamaskinen, forklarer hun.
Søvik mener bestemt at det de har gjort har hatt noe for seg. Noen elever har fått litt strengere grenser for dataspill. Noen foreldre har blitt mer bevisste.
Hun anbefaler neste års 8. trinn å også sette fokus på dette.
– Det er vi på skolen som må gjøre dette. For det er vi som når frem til alle ungdommene. Og til alle foreldrene, avslutter Britt Søvik.
Heller ut og rampe seg
Britt Søvik setter det hele litt på spissen.
– Når elevene er så opptatt av mobiltelefonene, gjør det også noe med det sosiale i klassen. Hva slags voksne skal det bli – som vi skal sende ut i arbeid og som skal finne løsninger i et ekteskap, om de ikke har lært sosial samhandling? Jeg kunne ønske at elevene var mer ute og herja, enn at de satt «apatiske» med mobiltelefonene mellom seg. Det er ingen ungdommer i opposisjon lenger. Nå vil de heller sove, sier hun.
For atferdsterapeuten Tina Lisø er saken ganske enkel:
– Dataspill og skjermbruk må reguleres. Og det er vi foreldre som må gjøre det, slår hun fast.
Tina Emaus Lisø og Aina Nordstrand ber de som ønsker hjelp til å ta dette opp i familien, om å ta kontakt.
– Ta gjerne kontakt med oss i Barn og unge-tjenesten. Snakk med helsesøster, lærer eller fastlege. Vi er her for å hjelpe, sier hun.
