Inger Laila Sara, Inger Helene Eriksen, Lise Krokmo og Elena Guttormsen er medlemmer av barselgruppa «Sami babies Alta», som tar bladet fra munnen og krever flere samiske barnehageplasser i Finnmarks største by.

Så viktig er det for småbarnsmødrene, at småttingene deres skal få snakke samisk og få vokse opp med sin samiske kultur og identitet, at de takker nei til barnehageplasser i norske barnehager.

– Vi har fått plass i Tornerose barnehage, men kommer til å takke nei. Da velger vi heller samisk dagmamma, sier Inga Laila Sara og Lise Krokmo.

– Så da velger dere bort et pedagogisk tilbud for barna?

– Ja, dessverre, men så viktig er det for oss med språket og kulturen, sier Sara.

– Samtidig er det viktig for oss å si at vi ikke har noe imot norske barnehager, men for våre barn blir det ikke riktig, sier Krokmo.

14 på venteliste

Hun og de andre damene mener også at ved å takke ja til norske barnehager, er de med på å undergrave behovet for samiske barnehageplasser. Ved siste oppdatering var det 14 barn på venteliste i Alta siida, som har 54 plasspoeng. Det vil si at barn under tre år opptar to plasspoeng, mens de over tre opptar ett plasspoeng.

– Vi har mange under tre år som begynner i høst, sier styrer i Alta siida, Sissel Varsi, til Altaposten.

Kun samisktalende

Hun bekrefter at det står mange foreldre og knakker på døra til den eneste, rene samiske barnehagen i Alta.

– Jeg skulle gjerne tatt inn alle som ønsker plass. Vi har fysisk kapasitet, men trenger et grønt lys fra kommunen, sier Varsi, som forteller at Alta siida kun ansetter samisktalende personale, og at barnehagen har det samiske i ryggmargen også når det kommer til kultur, tradisjon og ikke minst språk.

– Det er mange foreldre som ringer hit og lurer på hvor de står i leia, og mange er frustrerte.

Ingen særstilling

Alta kommune har ingen snarlig løsning på gang, skal vi tro innstillinga til administrasjonen i Alta kommune. I saksfremlegget foran hovedutvalgsmøtet 1. juni skriver de blant annet:

«Slik situasjonen er i dag er vi sannsynligvis ikke i stand til å imøtekomme nye barn, hverken minoritetsspråklige barn, barnevernsbarn, samisk- eller norsktalende barn».

Det vises til at Alta kommunes totale venteliste i dag utgjør 137 barn, hvor 37 står helt uten tilbud. Kommunen ser ikke at samiske barn skal være i noen særstilling.

«Utfordringene våre gjelder flere barn, samisktalende utgjør ikke en utpreget utfordring for Alta kommune sett i sammenheng. Kommunen ser på sikt det som nødvendig å se på utvidelsen av et samisk tilbud i barnehagene våre, men samtidig ser vi nå at det primære behovet ligger andre steder».

– Loven forplikter

– Norsk lov forplikter kommunene til å legge til rette for samisk språk og kultur. Dette er ikke noe man bare kan velge å se bort ifra, påpeker Elena Guttormsen.

– Det bor så mange samer i Alta i dag, og et godt samisk barnehagetilbud ville gjort Alta mer attraktiv for tilflyttere, mener Inga Laila Sara.

– Noen vil kanskje mene, at hvis dere er så opptatte av samisk språk, hvorfor bor dere ikke i rene samiske kommuner?

– He, he, ja vi regner med den kommer. Men vi trives her og vi kan minne om at Alta fra gammelt av var et samisk område. Hvis ikke Alta kommune synes samiske barnehageplasser er viktige, så tar de ikke våre barn og deres språk og kultur på alvor, mener mødregruppa.

Hjelp fra Venstre

Hovedutvalgsleder Trine Noodt mener Alta kommune har plikt til å bygge ut flere samiske barnehageplasser.

– Vi bor i Finnmark, midt i et samisk kjerneområde, og det må vi anerkjenne. Det er vår plikt å legge til rette for at samiske barn får beholde sitt språk og sin kultur, og da er samiske barnehageplasser en selvfølge, sier hovedutvalgslederen fra Venstre.

Hun er dermed på kollisjonskurs med administrasjonen i Alta kommune, som i sin innstilling til hovedutvalget anbefaler at det ikke blir noen utbygging av Àltta siida, slik Alta sameforening har bedt om.

– Jeg er helt uenig med administrasjonen. Fra Venstres side har vi et ønske om å komme de samiske foreldrene i møte, og vi vil prøve å samle et politisk flertall for dette opp mot SV og Arbeiderpartiet, sier Noodt, som påpeker at det fra høsten av begynner ni barn i den rene samiske 1. klassen på Komsa.

– Får vi enda bygd ut barnehagetilbudet er vi på god vei til å styrke samisk språk og kultur i Alta.