En av nestorene blant Alta-entreprenørene, Rolf Erik Suhr, er klokkerklar i sin advarsel til byggebransjen, politikere og samfunnsbyggere. Han mener trenden der byggebransjen i stadig større grad gjør seg avhengig av innleid arbeidskraft er kortsiktig og en fare for Altas viktigste næring.
– Dersom vi får en majoritet av innleide, utenlandske arbeidere vil det føre hele bransjen i en blindgate. Dette er et svik mot samfunnet og ungdommen lokalt. I stedet bør vi legge oss i selene for å rekruttere unge mennesker til faget, påpeker Suhr og legger til:
– Fagfolk og noen få politikere har lenge snakket om at offentlige byggherrer må sette krav til en betydelig andel egne ansatte, og minst 5-10 prosent lærlingeandel ved tildeling av byggeoppdrag. Nå er det på tide at politikerne våkner eller står vi ribbet tilbake i bransjen om noen år. Bransjen er nødt til å spille på lag med myndighetene skal vi snu den negative utviklingen.
Tenk langsiktig
Suhr er fortsatt en av eierne i Finnmarks største entreprenørbedrift Harald Nilsen AS. Bedriften hadde en omsetning på 127,1 millioner kroner med 45 ansatte, hvorav 33 i ren produksjon. Suhr har overlatt den daglige ledelsen til den nye generasjonen eiere og ledere. Selv kaller han seg for prosjektleder, har eget kontor, men jobber redusert. En av hans kampsaker er jobben med styrket kompetanse.
– Siden jeg ble ansatt som leder i Murmester Harald Nilsen i 1986 har jeg jobbet sammenhengende med styrking av kompetansen blant våre ansatte. Ikke minst med heving av statusen blant bygningsarbeiderne med lang praksis. Gjennom formell opplæring og større andel med fagbrev og svennebrev har vært prioritert. Etter at jeg ble daglig leder og medeier i aksjeselskapet i 1990, ble også ansettelser av lærlinger og opplæring mot fagbrev en prioritert oppgave, forteller Suhr.
Han råder alle aktørene i bransjen til å tenke langsiktig selv om det kortsiktig kan være positivt på bunnlinja å satse på en høy andel innleid utenlandsk arbeidskraft.
– Næringen vi representerer er viktig for samfunnet, og uten en sterk entreprenørnæring hadde Alta ikke vært der vi er i dag. La oss sammen løse samfunnsoppdraget vi har fått.
Ikke alene
I Alta er ikke Harald Nilsen AS alene om en strategi med sterkt satsing på lokal arbeidskraft som løftes kompetansemessig. Eirik Kivijervi, tredje generasjon entreprenør Kivijervi, er daglig leder hos Ulf Kivijervi AS. Den unge entreprenøren med mange års erfaring fra bransjen, både i pressområdene rundt Oslo og hjemme i Alta, ønsker at myndighetene skal premiere de som satser på fast arbeidskraft og langsiktig kompetanseoppbygging.
– Vi bruker i svært liten grad innleid arbeidskraft. Det skjer unntaksvis. Ulf Kivijervi AS ønsker å bruke lokale fagarbeidere. Noe av vår begrunnelse er at kombinasjonen av innleid arbeidskraft og utdanning av lærlinger passer dårlig sammen. Vi registrerer at noen av våre kolleger i bransjen tenker annerledes i forhold til dette. Det synes vi er beklagelig, er tilbakemeldingen fra Erik Kivijervi.
– Hva er bakgrunnen for den tydelige holdningen?
– Å sikre en jevn å god rekruttering til byggrelaterte fag, er en av de store utfordringene bransjen står overfor. Det er også en utfordring som i stor grad hviler på byggherrer, også private, men kanskje spesielt offentlige. Dersom man ønsker at næringen skal bruke ressurser på opplæring av nye fagarbeidere, bør dette i mye større grad vektlegges av byggherrene.
Sjanseløs i konkurransen
Ulf Kivijervi AS er mest kjent utenfor Alta som entrenøren som har reist Nordlyskatedralen, ett av signalbyggene i Alta og Finnmark. Bedriften omsatte i 2014 for nær 79 millioner kroner i en bedrift med syv ansatte i administrasjonen og 32 i produksjonen.
– Vi har per dag god ordretilgang og en ordrereserve på like under 100 millioner kroner. Aktiviteten i markedet er høy, og ser ut til å øke i tiden fremover. Fortsatt er hovedtyngden av aktiviteten utenfor Alta, men nå ser vi at aktiviteten framover vil flytte seg «hjemover», påpeker Kivijervi, som mener at bedriften står godt rustet etter å ha bygd opp kompetanse og en stabil arbeidsstokk med fast ansatte.
– Må ta felles ansvar
Bedriftenes satsing på fast ansatte i stedet for en hovedtygde med vesentlig innleid, og gjerne rimeligere utenlandsk arbeidskraft, er tema også for de ansatte. Det fikk Altaposten erfare da vi tok en tur innom byggeplassen til det nye Statnettbygget i Raipas. På lunchrommet hos «gutta på gulvet» var beskjeden klar.
– Vi er glade for å arbeide for en bedrift som ikke bare sier at de satser på arbeiderne, men også gjør det i praksis. I motsetning til mange av de andre byggeplassene i nord, snakkes det norsk på byggeplassene der hvor Harald Nilsen AS er i aktivitet. Vi har dyktige utenlandske arbeidere, men de er fast ansatte med gode norskkunnskaper, ble det påpekt.
– Fungerer det ikke like bra med dyktige utenlandske arbeidere på kortidskontrakter?
– Det er rimeligere arbeidskraft, og betyr et generelt press på lønnsnivået som rammer fast ansatte. Bedrifter som bruker ressurser på kompetanseoppbygging og fast ansatte vil tape anbud der pris er avgjørende, særlig på «uteoppdrag» der faste ansatte får tillegg i lønn, diett og andre tillegg for å ukependle, ble det påpekt på matrommet.
Ikke bra
En av de ansatte som vi traff under lunchen er lederen av Kystpartiet i Norge, Bengt Stabrun Johansen. Han er helt klar på at politikere både lokalt og sentralt må ta utviklingen i byggebransjen på alvor når det gjelder bruk av utenlandsk arbeidskraft på korttidskontrakter.
– Byggenæringen er svært viktig for Alta, men bare om vi vi har bedrifter som bygger kompetanse. Med å basere seg seg på stor grad av innleid arbeidskraft på kortidskontrakter vil kompetansen i produksjonen være borte straks de innleide forsvinner. En ting er at kommunen taper skatteinntekter på innleid arbeidskraft, men det er også et feil signal å sende til ungdommen som vi har svært god bruk for i bransjen, sier Stabrun Johansen.
