– Totalt har vi merket laks i åtte forskjellige vassdrag rundt Atlanteren, men Altaelva har vært vårt viktigste vassdrag. Prosjektet er verdens største i sitt slag og har gitt oss helt ny kunnskap om laksens liv i havet. Dataserien fra Altaelva er unik i verdenssammenheng og det fins ingen tilsvarende data over så lang tid som kan vise hvordan laks opplever forholdene i havet mellom ulike år, sier professor i marinebiologi ved Universitetet i Tromsø, Audun Rikardsen.

Mange store hunner

Som tidligere år er forskerne tilbake i Altaelva i god tid før vårflommen som tar med seg støingen til havs. Nå fiskes det igjen utgytt laks som skal merkes.

– Vi har nå merket støinger i Altaelva i snart 10 år og begynner å få svært gode data som også viser hvordan laksen har hatt det i havet i de ulike årene. Dette er data som vil kunne være med på å bidra til å kunne sette bedre prognoser av hvor mange laks som kommer tilbake hvert år. Vi har fisket og merket 140 støinger i år. De får en liten databrikke i magen med en antenne hengende ut av buken. Regelen for fiskerne er enkel: Er det ferske sting i buken, må fiskes settes forsiktig tilbake i elva hvis den ikke er skadet. Den vil gi viktig informasjon når den kommer tilbake neste år. Får fiskerne feit fisk med antenne i buken, som IKKE har ferske sting, skal fisken avlives. Denne laksen vil ha svært viktig informasjon i brikken som vil vise hvor den har vært det siste, eller til og med de to siste årene, påpeker Rikardsen.

– Vi har fått mange store hunner i år. Men generelt har vi fått færre fisk enn normalt.

Få små kommer tilbake

Forskningen har vist at opp til 20 prosent av eggmengden som legges i elvegrusen kommer fra hunner som har gytt tidligere.

– Det viser hvor utrolig viktig støingen er for laksestammen i vassdraget. Omlag 40 prosent av hunnlaksen som vandrer ut på forsommeren kommer tilbake til elva etter et år i havet, mens overlevelsen til førstegangsvandrende laks (smolt red. anm.) til sammenligning er svært lav. Trolig bare noen få prosent første gang de er i havet, opplyser Rikardsen.

– I år, hvor det er lite laks som gyter for første gang (som 2014-sesongen tilsier), vil derfor flergangsgytende laks bidra betydelig mer til den totale eggproduksjonen, noe som trolig også var tilfellet i 2014-sesongen, påpeker lederen av prosjektet i Altaelva.

Lange vandringer

Rikardsen fortalte allerede i 2009 gjennom Altaposten at elektroniske merker hadde avslørt at Altalaks hadde dykket dypere enn merkets maksgrense på 560 meter.

Han kunne også fortelle at Altalaks var registrert i det nordlige Norskehavet, opp mot Kvitsjøen mot Bjørnøya og Novaja Semlja, og noen har også streifet øst og vest for Grønland.

– Vi bruker noen avanserte elektroniske merker, i grunnen små datamaskiner, som registrerer dyp, temperatur og lys med 30 sekunders mellomrom gjennom flere år. Disse dataene kan fortelle oss hvor i sjøen laksen har vandret. Spesielt er lyset viktig siden det forteller oss daglengden som sier oss hvilken breddegrad fisken er på, mens tidspunkt for soloppgang og –nedgang forteller oss lengdegraden. Lyssensoren sitter i tuppen på en liten antenne som stikker ut av siden på buken av laksestøingen.