Det var under et debattmøte i Alta mandag at konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen fikk kritikk.

Paneldeltaker og fylkesvaraordfører Bente Haug (Ap) mener at mangel på innsyn er et demokratisk problem. Hun stusser over det store spriket mellom virkelighetsoppfatningen til Frp-statsråd Tord Lien og sametingspresident Aili Keskitalo (NSR), som på kronikkplass har bekreftet at 420-kraftlinja fra Ofoten og vindkraftverket i Fallerassa ble sett i sammenheng.

Rokker ved troverdigheten

– Saken blir ikke bedre av at vi nå hører at Lien ikke engang deltok i konsultasjonen. Han har kun deltatt i et politisk møte der offentligheten ikke har noen form for innsyn, og da blir det problematisk når Sametinget innkasserer en politisk seier og fremstiller det som om den viktige kraftlinja stanser vindkraftsatsing i Finnmark. Det rokker ved troverdigheten til hele prosessen, mente Bente Haug. Hun var klar på at Sametinget ville tjene på større grad av åpenhet i denne type saker.

Under debatten mandag bekreftet statssekretær Anne Karin Olli (H) at statsråd Tord Lien (Frp) ikke deltok i konsultasjonsmøtet som endte med punktum for Fallerassa vinskraftverk.

– Konsultasjonen ble holdt på administrativt nivå, mens Lien deltok i et politisk møte i Karasjok. Fra slike møter er det ikke vanlig med protokoll, sa Olli, som har ansvaret for samiske saker i regjeringen, men har sete i kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hestehandel

Debatten om konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen tok fyr etter at vindkraftverket i Kvalsund angivelig ble «hestehandlet» bort for å sikre støtte til 420-kraftlinja fra Ofoten. Statsråden har selv avvist at dette skjedde i forhandlingene med Sametinget og reindrifta, men var altså selv ikke til stede i selve konsultasjonen.

Statssekretær Anne Karin Olli mener konsultasjonsordningen er et pluss for Finnmark og samiske interesser. Målsettingen er å skape dialog og omforente standpunkter, før regjeringen tar sin avgjørelse.

– Dette er for å sikre at en minoritet blir hørt, i tråd med internasjonale forpliktelser. I departementene er det massevis av møter og konsultasjoner, men det er betegnende at akkurat en sak med samisk påvirkning skaper støy, mente Olli. Hun var ikke uvillig til å se nærmere på ønskene om mer åpenhet.

– Dette er innspill jeg tar med meg tilbake til departementet, sa Olli.

Ulik praksis

Sametingsråd Silje Muotka var også klar på at Sametinget ønsket oppmerksomhet om konsultasjoner og viktige samepolitiske saker. I forhold til havbruk og skolepolitikk har Sametinget nylig fått nei til konsultasjoner, så praksisen kan være ulik.

– Sametinget er glad for muligheten til å bli hørt, men reglene for konsultasjoner er initiert fra regjeringen. Vi har ikke noe i mot mer åpenhet, sa Muotka, som mener selve ordningen fungerer som en utvidelse av demokratiet.

– Det er en god og viktig ordning, som sikkert kan forbedres, mente hun.

– Det finnes 39.000 tillitsvalgte i det norske samfunn og muligheten til påvirkning er mange. Da må det være positivt at Sametinget har en kanal for å bli hørt, tilføyde Muotka.