Den vevre samiske kunsteren og bedriftseieren Lena Viltok trollbandt hele salen under en samisk kulturkonferanse i Alta tirsdag.
Se sønnen i øynene
Her fortalte hun om hvordan hun sommeren 2013 stod opp mot storkapitalen og Jokkmokk kommune, etter at det ble gitt grønt lys for gruvedrift i Kallak i Nord-Sverige. Viltok som driver designbutikk sammen med søsteren sin, kommer fra en reindriftsfamilie, og hun viste drøssevis med bilder av en familie som lever i nær kontakt med naturen og reinsdyra året rundt. Hun var ikke i tvil om at gruvedrift i Kallak ville ødelegge det livet hun og hennes forfedre har levd i århundrer.
– Men viktigst er hensynet til den oppvoksende generasjon og kommende slekter, sa Viltok, som sa at da hun bestemte seg for å gå til offentlig kamp mot gruvedrifta, var det med sønnen i tankene.
– Jeg skal iallefall kunne si til han at vi prøvde alt for å stoppe det, sa hun.
Boikottet markedet
Viltok fortalte om hvordan hun alltid har jobbet for å fremme det samiske og at hun har hatt glede av å trekke frem og jobbe for sin hjemkommune Jokkmokk. Hun fortalte blant annet at det årlige vintermarkedet i den lille byen er et av årets høydepunkt, ikke minst økonomisk for hennes bedrift. Vinteren etter at Jokkmokk kommune hadde gitt sin velsignelse til gruvedrifta, bestemte hun seg imidlertid for å la pengene vike for stoltheten. Hun boikottet hele markedet og dro til Tromsø de dagene det stod på.
- Temaet for markedet den vinteren var rein. Jeg kjente bare avsmak. Jeg har alltid støttet min hjemkommune, men jeg forventer også støtte tilbake, og ikke at de sparker bein på oss og svikter oss og våre næringer når det passer dem, sa bedriftseieren og familiemennesket Viltok.
Rettsløs
Viltok fortalte at et av hennes sterkeste minner er fra dagen da gruveselskapet skulle prøvelete i Kallak.
– Da kom de kjørende inn med sine gravemaskiner og lastebiler. Og alle kjøretøyene hadde politieskorte. Mens de ryddet veien for mennesker og plakater tenkte jeg at "her kommer utenlandske gruveseslaper inn med politibeskyttelse, mens vi får ingen beskyttelse". Jeg følte avmakt over at noen skulle komme inn og bestemme over våre liv, fordi noen langt borte skulle tjene masse penger. Det var en tung dag og jeg kan forstå den følelsen av rettsløshet som min far har fortalt om. Dette var et overgrep, sa Viltok.
Noe må vike
På spørsmål fra Altaposten om hun mente det ikke er mulig at gruvedrifta kan leve side om side med reindrifta svarte hun:
– Nei, noe må vike. Det er ikke plass til alle. Selv om de som driver med gruvedrift ynder å si noe annet. Men da har de ikke satt seg inn i vår kultur og vårt levesett.
Kunstner og bedriftseier på norsk side, Anja Graven, fra Graveniid, sa til Altaposten at hun fra et kunstnerisk og økonomisk perspektiv forstod Viltoks boikott og engasjement godt.
– Når man selger det samiske har man ansvaret for å ta vare på de samisike grunnpilarene. Uten et levende samisk samfunn skyter vi oss sjøl i leggen. Da har vi ingen inspirasjonskilde igjen.
Masse oppdrag
Silje Karine Muotka fra Sametinget var en annen av tilhørerne som lot seg berøre av vitnesbyrdet til Viltok.
– Noen håper at man klarer å finne løsninger for både gruvedrift og reindrift, men i enkelte områder er det ikke plass til begge deler, og det må det være lov å diskutere, sa sametingsråden.
– Kan det være et problem at man ikke ser de eventuelle skadevirkningene av gruvedrift med en gang?
– Ja, det er et problem. Og også at man ikke ser at summen av inngrep kan være skadelig, sa Muotka.
Viltok sa at hun hadde forventet at bedriften skulle få mindre oppdrag etter boikotten, men tvert imot kunne hun fortelle at kundene var flere enn noensinne nå.
– Jeg ser på det som en gave fra universet.
Det er ikke endelig avgjort hvorvidt det blir gruvedrift i Kallak eller ikke.
