Helsesøster Ann Roarsen har lang erfaring med flyktningarbeid i Alta kommune, og flyktninghelsesøsteren mener byens politikere ikke kan sitte stille og se på katastrofen som utspiller seg i og rundt Middelhavet uten å hjelpe.

– Når vi som lever i ett av verdens rikeste land blir bedt om å hjelpe, burde det være selvsagt at Norge uttrykker solidaritet og ønsker flere flyktninger velkommen, sier Roarsen til Altaposten.

Moralsk forpliktelse

Fredag skrev altaposten.no at IMDI, Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet, har anmodet Alta kommune å ta imot 50 flyktninger i 2015. Noe som er 15 flere enn det er lagt opp til budsjettet for 2015. Og IMDI stopper ikke her. De vil ha Alta til å ta i mot ytterligere 13 flyktninger, dersom Stortinget vedtar å ta i mot inntil 10.000 syrere.

– Vi har en moralsk forpliktelse til å hjelpe, sa Venstres Trine Noodt til altaposten.no, og la til at det ikke nytter å skjule seg bak at vi har mange andre oppgaver. Og legger til:

– Vi er tross alt i en situasjon der vi har store ressurser og må kunne finne løsninger. Vår samvittighet avhenger av at vi stiller opp, sa Noodt.

Kosovo-dugnaden

Flyktninghelsesøster Roarsen er helt enig, og ber altaværingene tenke på hvilke holdninger vi sender ut, ikke minst til våre barn.

– Jeg tror dette er en god anledning til å sette fokus på våre egne holdninger og de holdninger vi overfører til våre barn, sier Roarsen, som ber folk om å brette opp emrne, slik de gjorde for kosovoflykntningene i 1999.

– Mange altaværingkjente seg igjen i kosovoalbanernes historie, og ble vennefamilier til de som kom, minner hun om.

Ikke en belastning

Roarsen påpeker, at selv om om flyktningene er i en prekær hjelpetrengende situasjon, er de aller fleste av dem ressurspersoner.

– Vi som jobber i flyktninghelsetjenesten møter flyktningene som kommer til vår kommune. Til tross for krigsopplevelser og traumer som mange har i bagasjen, er hovedfokuset for de fleste et liv i fred, der de kan få være med å bidra på lik linje med oss andre. Mitt ønske er at politikerne kan se disse menneskene som en ressurs og ikke en belastning, ber flyktninghelsesøsteren.

Til sist sier hun, med henvisning til 2. verdenskrig, da finnmarkingene ble tvangsevakuert og avhengige av andres hjelp:

– Ikke glem vår egen historie.

Hvor mange er nok?

Verken Høyre-ordfører Laila Davidsen eller varaordfører Ronny Berg (Frp) har tenkt å lukke opp døra til Alta for de syriske flykntingene. På Facebook skriver Ronny Berg følgende, som en kommentar til Trine Noodts standpunkt i Altaposten-artikkelen fredag:

– Selvfølgelig kan vi si nei til å øke utover kommunestyret sitt vedtak. Undres hvor grensa for enkelte går, 50-100-500-5000 før man mener at nå har vi tatt mot nok? Bruk heller mere penger i nærområdet til dem, da det vil hjelpe enda flere.

– Ingenting er endret

Ordfører Davidsen (H) kan ikke se at situasjonen rundt Middelhavet skal utløse ekstraordinær hjelp.

– Med mindre det følger stalige midler med anmodningen om å ta imot flere flyktninger, kan jeg ikke se at Alta kommune kan ta imot flere, sier Høyre-ordføreren til Altaposten. Hun utdyper:

– Ingenting er endret siden kommunestyret fattet det siste vedtaket om hvor mange flyktninger kommunen har kapasitet til å ta imot.

– Alle har det vanskelig

– Så at tusenvis av mennesker drukner i Middelhavet er ingen ekstraordinær situasjon?

– Alle flyktninger som kommer har traumatiske historier og det er jo nettopp derfor kommunestyret har sagt ja til å ta imot flyktninger. Basert på råd fra administrasjonen tar Alta kommune imot så mange som vi mener kommunen har kapasitet til, sier Davidsen og viser til boligsituasjon, opplæring og andre ting flyktningene trenger.

– Hvis alle landets kommuner anmodes om å yte ekstra hjelp, bør ikke da Alta kommune lete med lys og lykte for å se om også vi kan hjelpe?

– Jeg tror kommunestyret gjorde en grundig vurdering den gang vedtaket om bosetting av flyktninger ble gjort, men hvis det følger penger med anmodningen om å ta imot syriske flyktninger, så skal ikke jeg stille meg i veien for at kommunestyret behandler saken, sier Davidsen.

– Har et ansvar

Rådmann Bjørn Atle Hansen sier administrasjonen, dersom de får en konkret henvendelse fra IMDI om å bosette flere Syria-flyktninger, vil utrede dette.

– Mener du at vi har et ansvar for å bidra til å hjelpe flyktningene som rammes av krisen i og rundt Middelhavet?

– Selvfølgelig har vi et ansvar, sier rådmannen.

Ann Roarsen. Foto: Arkiv