En mann i 50-årene er nå frikjent av Indre Finnmark tingrett, etter at han kjørte på sin egen far i mars 2014. Hendelsen skjedde like utenfor farens hjem. Sønnen skulle hente faren for å kjøre han til bussen.

Mannen var tiltalt for å ikke ha kjørt hensynsfullt, aktpågivende og varsom nok, da han hadde rim på frontruta.

Døde av skadene

Mannen skulle hente sin 74 år gamle far tidlig om morgenen den 27. mars i fjor. Faren skulle ta en buss som gikk 04.45 for å reise til en undersøkelse ved Hammerfest sykehus. Det var kuldegrader ute, og bilens frontrute var rimbelagt. Mannen hadde satt på defroster, og skrapt ruten, men det var fortsatt noe rim på frontrutas høyre side. Han så ikke faren i veibanen da han skulle svinge inn på gårdsveien i Kautokeino. Mannen var skjult av en snøhaug, samt at tiltalte hadde noe rim på frontruta.  Tiltalte merket at det var noe på veien han kjørte over, men skjønte ikke hva det var. Da han kom bort til huset, så han noe ligge på veien.

Han hadde kjørt på sin egen far. Skadene viste at hjulene traff faren over brystet. Faren døde innen kort tid.

Bebreidet seg selv

Tiltalte har selv bebreidet seg for at han ikke skrapte bort all is fra frontruta, og til politiet gav han uttrykk for at ulykken kanskje kunne vært unngått om han hadde vært enda mere forsiktig. Etter rettens oppfatning kan imidlertid en slik selvbebreidelse ikke være tilstrekkelig som bevis for at tiltalte har opptrådt uaktsomt, heller ikke sett i sammenheng med de øvrige bevis, slik retten har redegjort for.

Retten fant det sannsynlig at det bare var en flik av frontruta som ikke var isfri, noe man må kunne regne med i Finnmark.

Falt trolig først

Undersøkelser av skadene på den avdøde viser at han hadde punkterte lunger, som en følge av flere brukne ribbein.

«Retten mener videre at det ut fra de påviste skader på avdøde, er mest sannsynlig at tiltaltes far lå på bakken, da han ble truffet av bilen. Ut fra ovennevnte vurdering kan det ikke utelukkes at avdøde lå på et sted, der innsikten på grunn av snøhaugen var så dårlig at man i praksis måtte gå ut av bilen for å få sikkerhet for at det ikke var noe liggende på veien. Retten mener at dette går ut over de krav som kan stilles til en normalt forsiktig og forstandig trafikant, i særdeleshet fordi dette skjedde på et sted og på en tid der det var svært lite påregnelig at det kunne ligge noen på veien bak snøhaugen. Det er heller ingen grunn til å tro at ulykken skyldtes for høy fart eller annen uoppmerksomhet fra tiltaltes side. »

Tiltalte ble dermed blankt frifunnet, og dommen var enstemmig.