Før påske omtalte Altaposten politianmeldelsene av administrerende direktør Torbjørn Aas i Finnmarkssykehuset. Aas er sammen med klinikksjef Inger Lise Balandin og en ukjent sykehusansatt anmeldt for «journalsnoking».

Påstanden er at de uten å ha rett til det enten selv har gått inn i eller beordret andre til å gå inn i pasientjournaler uten å ha rett til dette.

Både Psykia-leder Thor Kvakkestad og to pasienter har gått til politiet med saken.

Oppringt rett etter publisering

– Etter å ha presentert seg som Torbjørn Aas spurte han om jeg var hun som var i avisa med saken som handlet om å anmelde sykehusdirektøren. Det svarte jeg ja til. Han sa deretter at han var denne direktøren som jeg hadde gått ut i media og anklaget, forklarer Corneliussen.

– Han sa først at han ringte meg fordi han ikke ante at han var blitt anmeldt før han leste om det i avisa. Han forlangte videre at jeg skulle forklare muntlig til han hva jeg anmeldte han for. Det ble til en skikkelig ubehagelig utspørring over telefonen. Jeg vet at han har vært politi, og det merket man på utspørringen. Det var ubehagelig at han i utgangspunktet ringte meg, og det var forferdelig ubehagelig å bli utsatt for et avhør på denne måten, sier hun.

Aas skriver i en mail til Altaposten at hans intensjoner var gode (se hele tilsvaret lengre ned i saken, red. anm).

Forsøkte å påvirke?

Altaposten har fått se telefonloggen til Corneliussen. Denne viser et innkommende anrop 27. mars klokka 16.34 fra mobiltelefonnummeret Torbjørn Aas disponerer. Altaposten publiserte den kritiske artikkelen klokka 15.43 på Altapostens nettsider.

Samtalen varte i 11 minutter.

– Jeg ble presset veldig gjennom hele samtalen, uten at jeg vet helt hva han forsøkte å oppnå. Jeg sa endatil at jeg mente det ikke var så lurt av han å ringe meg. Dette sa jeg fordi vi tross alt begge to er parter i det som kan bli en straffesak, og jeg er vel for et vitne å regne. Når en som er anmeldt ringer til et vitne og starter med et kryssforhør kan det fort oppfattes som at han prøvde å påvirke vitnet. Det er vel ikke lov? Og jeg må si at jeg følte han hele tiden forsøkte å ta det jeg sa og vri på det.

– Jeg sa flere ganger at jeg mente samtalen burde avsluttes, og ba han skrive en e-post til meg i stedet, der han stilte spørsmålene skriftlig. Han sa etter hvert at han skulle skrive meg en mail, men denne mailen har jeg per dags dato ikke sett noe til.

Ifølge Corneliussen forklarte Aas utover i samtalen at han ikke kontaktet henne grunnet avisoppslaget, men at det handlet om en helt annen sak.

– Det sa jeg til han at jeg ikke trodde på, for hele samtalen fram til da hadde kun dreid seg om avisoppslaget, min anmeldelse og slikt. Og like før Aas ringte meg – tidligere samme dag – hadde jeg fått svar på denne saken fra Robert Kechter (leder ved DPS Vest-Finnmark, red. anm), per mail. På denne mailen var Aas kopimottaker, sier Corneliussen og legger til at hun aldri før har blitt kontaktet av Torbjørn Aas og sånn sett synes det virker utrolig merkelig om direktøren plutselig skulle velge å engasjere seg i en enkeltsak, slik han ifølge henne hevdet.

Ringte barn for å finne telefonnummer

Kristina sier til Altaposten at hun synes det er uprofesjonelt av en direktør å angripe en anmeldelse på denne måten. Ikke minst synes hun det er svært klanderverdig at Aas tok kontakt med hennes barn for å finne telefonnummeret hennes:

– I samtalen forsnakket han seg, og sa at han visste at jeg var i Tromsø. Da jeg spurte hvor han hadde dette fra nektet han å fortelle det, men i jeg vet nå at han var i kontakt med mitt mindreårige barn for å finne nummeret mitt, trolig fordi barnet mitt sitt telefonnummer står oppført under meg på telefonkatalogen på nett. Uansett synes jeg at heller ikke dette ligner noe som helst. Han hadde mailadressen min og kunne gjerne sendt meg en mail. Hvorfor var det så viktig å kjøre en muntlig utspørring av meg? Var det for at det ikke skulle finnes «bevis» på at han tok kontakt? Det skal ikke være sånn at man skal bli utsatt for slikt når man går til anmeldelse rundt det man mener er en ulovlighet – at en direktør ringer opp en pasient for å presse denne til taushet, sier Corneliussen før hun avslutter:

– Jeg følte meg rett og slett presset og truet av Aas. Jeg synes hele episoden var forferdelig ekkel.

– Svært graverende

Kristinas behandler og daglig leder i Psykia AS Thor Kvakkestad forteller at han fikk hakeslepp av hele episoden:

– At en utenforstående i det hele tatt ringer våre pasienter er direkte oppsiktsvekkende. At kontakten skyldes et avisoppslag gjør hendelsen også svært graverende. Vi sendte umiddelbart en mail til denne direktøren og ba han om å ikke kontakte våre pasienter igjen på grunn av avisoppslag. Det er ingen tvil om at direktørens kontakt med vår pasient har påført henne stor skade, sier Kvakkestad.

– Håper hun tilgir meg

Overfor Altaposten sier Torbjørn Aas at hans intensjoner med å ringe Corneliussen var gode:

– Det er korrekt at jeg kontaktet Kristina Corneliussen som følge av hennes politianmeldelse av meg. At hun har oppfattet meg som truende er veldig leit, det var på ingen måte min hensikt. Derfor vil jeg gjerne få si unnskyld til henne, skriver Aas i en e-post til Altaposten.

– Min tanke var at det å høre direkte fra henne hvordan hun oppfattet saken var nyttig. Men jeg erkjenner at det ikke var lurt av meg å ta kontakt, og at jeg burde håndtert saken på en bedre måte. Jeg har begått en feil jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg burde forstått at Kristina var, og er, i en sårbar posisjon, og at jeg ikke skulle henvendt meg til henne overhodet. Jeg håper hun aksepterer min unnskyldning, og at hun tilgir meg, skriver Aas.

Advokat: – Dette hører ingen steder hjemme

Advokat Helge Hjort.

At Aas legger seg flat er bra, synes advokaten til Kristina Corneliussen – Helge Hjort i advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co. Han er imidlertid lite imponert over at Aas i utgangspunktet valgte å ringe til Corneliussen:

– Når en sykehusdirektør innklages eller politianmeldes, da hører det ingen steder hjemme at han ringer anmelderen. Han burde – før han ringte – forstått at dette kan oppfattes som et forsøk på å påvirke den som anmelder saken. Enten ved å få vedkommende til å trekke anmeldelsen, eller på andre måter påvirke saken, sier Hjort.

Hjort mener dette i verste fall kan ramme mye mer enn «bare» direktør Aas.

– Dette gjør etter min mening noe grunnleggende med tilliten til en som sitter helt sentralt plassert i helseforetaket. Og da kan man spørre seg hvordan dette påvirker tilliten til Finnmarkssykehuset som foretak. Jeg forstår at han har lagt seg flat, og det skal han ha honnør for. Men det er fortsatt langt over streken av en direktør – og også tidligere politimester – å ringe den som har anmeldt ham. Det hører virkelig ingen steder hjemme.

Hjort påpeker at det kan være straffbart å ta kontakt med en som står bak en anmeldelse:

– Dette reguleres av straffelovens paragrav 132a. Her går det fram at motarbeidelse av rettsvesenet, for eksempel ved å søke å påvirke en anmelder til eventuelt å trekke anmeldelsen, straffes med fengsel i inntil fem år.