Etter 75 år uten noen offisiell takk fra det offentlige Norge vil professor Frank Aarebrot plastre det åpne såret hos gjenlevende veteraner og generasjoner med etterkommere av soldatene i Alta Bataljon.
– Det er absurd at den eneste avdelingen som ble fullmobilisert i Norge er glemt og ikke nevnt. Dette er soldater som over uker var i strid med tyskerne, holdt ut til tross for enorme belastninger og var med å påføre tyskerne deres første nederlag under 2. verdenskrig, er den klare talen fra professoren.
Krig - på 200 minutter
Studentersamfunnet i Bergen og NRK inviterer til en forrykende forelesning med Aarebrot i kveld. Den aldri hvilende og alltid frittalende professor, kommentator, demokratiforsker og statsviter Frank Aarebrot byr på ny maratonforelesing. Denne gangen er temaet krig – et foredrag på tre timer og 20 minutter som sendes på NRK 2.
På 75-årsdagen for krigsutbruddet vil Alta Bataljon få en første oppreisning. Aarebrot bekrefter overfor Altaposten at Alta Bataljon blir en del av hans foredrag, og at seerne vil få høre at unge menn fra Nord-Troms og Finnmark som utgjorde bataljonen, gjorde seg fortjent til en plass langt framme i den norske krigshistorien.
– Norske historikere og media har snakket mer om kampene ved Midtskogen enn om slaget om Narvik. Internasjonalt er det slaget om Narvik som omtales og ikke kampene i sør. Vi må ikke glemme at det første uka i juni kun var snakk om et par dager før tyskerne ville måtte kapitulere eller la seg internere i Sverige etter å være nedkjempet i Narvik. Dessverre ble de allierte styrkene trukket ut og tyskerne kunne slå tilbake, påpeker Aarebrot.
Bitre soldager fra nord
Alta Bataljon startet fra Alta mot Narvik 13. april. Noen dager senere etablerte bataljonen sine stillinger i fjellene nord for Narvik. Soldatene «led hund» i fjellene, fikk lite søvn, hadde dårlig med mat og ble møtt av ekstreme mentale belastninger etter å nærmest konstant være i kampsituasjon fram mot gjenerobringen av Narvik 28. mai og norsk kapitulasjon 8. juni. Alta Bataljon hadde ikke store tap i løpet av ukene ved fronten tatt i betraktning av de harde kampene de var involvert i. I tillegg til falne og sårede ble imidlertid svært mange påført mentale belastninger de kom til å slite med resten av livet.
– Mange kom hjem med store traumer. Opplevelsen av å bli skutt på, men også det å måtte ta liv, var for mange vanskelig å glemme, sier eier og daglig leder av Tirpitz Museum i Alta, Even Blomkvist.
Godt rustet
De allierte styrkene ble trukket ut av Norge for å forsøke å stoppe Wehrmacht som hadde brutt gjennom fronten i Frankrike, og var i ferd med å lukke inne det engelske unnsetningskorpset. I Norge nektet den allierte hærledelsen å etterkomme norsk forespørsel om å etterlate våpen og forsyninger til Alta Bataljon og resten av de norske styrkene, slik at de kunne fortsette striden på egen hånd.
Bitterheten over at forsakelsen og innsatsen deres ikke fikk konsekvenser for tyskerne, var stor hos de norske styrkene. Dette var noe som bet seg fast i soldatene fra Alta Bataljon, og bitterheten ble ikke mindre over at innsatsen har vært «glemt» av det offisielle Norge i 75 år.
Tyskerne ved Narvik fikk enorm respekt for Alta Bataljon. Da general Otto Ruge og andre offiserer snakket med tyskerne etter at Norge la ned våpnene, spurte de stadig etter bataljonen.
– Alta Bataljon hadde vært på nøytralitetsvakt ved grensen i Øst-Finnmark, noe som gjorde dem bedre rustet ved krigsutbruddet. Samtidig var dette folk som var vant med barske forhold. Bruk av våpen var ikke ukjent, mange hadde vært på ishavet og andre var vante jegere. Jeg vil tro at småkårsfolket fra nord var gode soldater, påpeker museumseier Even Blomkvist, som hadde to bestefedre på Narvik-fronten.
Paradoks
Den særdeles frittalende samfunnskommentatoren og foredragsholderen Frank Aarebrot mener at mangelen på anerkjennelse, både i forhold til krigspensjon og plass i historien, har et diskriminerende element i seg. Påstanden om at den nordnorske befolkningen, hvor mange regner seg som samer, nærmest ikke fortjente bedre fordi mennene var vant med hardt liv ute i naturen, mener Aarebrot er et av flere paradokser i norsk krigshistorie.
– Det er merkelig, nesten oppsiktsvekkende, at man i løpet av alle disse årene ikke har vært villig til å gi de som utgjorde Alta Bataljon en offentlig takk for innsatsen, sier Frank Aarebrot.
I Alta kommune er det kun to av veteranene som deltok i kampene på Narvik-fronten som lever. Ordfører Laila Davidsen har søkt om at soldat Fritjof Haug (98) og soldat Ingvald Heitmann (97) godkjennes for minnemedaljen. Alta kommune vil dele ut medaljen under frigjøringsmarkeringen 8. mai.
