Det handler om de såkalte kompenserende midlene for Nord-Norge som skulle redusere belastningen for at differensiert arbeidsgiveravgift ble avviklet. Da midlene for 2014/15 ble fordelt på fylkesnivå i Finnmark ble ikke Alta-prosjekt tilgodesett, og debatten som fulgte fikk store politiske konsekvenser. Den kostet blant annet Grethe Ernø Johansen posisjonen som fylkesråd.

– Når fylkestinget i dag skal innstille på hvordan regjeringen skal bruke midlene for 2016-18 opplever vi igjen at det er motkrefter i systemet, kanskje både administrativt og politisk. De går svært langt for i nye forsøk  å stoppe tilskudd til gode finnmarksprosjekt som befinner seg i Alta, sier fylkestingsmedlem og Høyres ordfører i Alta, Laila Davidsen til Altaposten.

Skjulte motkrefter

Hun har ikke klart å røyke ut hvor motkreftene har tilhold, eller hvem de er. Det hun vet er at det er satt ut rykter og udokumenterte påstander som så langt har gjort at to viktige, og etter hennes oppfatning svært aktuelle, prosjekt i Alta har falt ut av innstillingen.

– Det er høyst merkelig dersom utvidelsen av rullebanen, utfyllingen med overskuddsmassene fra E6-utbyggingen, heller ikke denne gang blir prioritert. Sett på bakgrunn av andre innstilte prosjekt er det for meg uforklarig at avlastningsveien i Alta ikke prioriteres. Dette er et prosjekt som er ferdig planlagt, og spaden kan settes i jorda i 2016, mens andre foreslåtte prosjekt som er prioritert har en mye lengre tidshorisont, hevder Davidsen.

Satte ut rykter

Når det gjelder ryktespredningen og manglende vilje til å få fram fakta rundt Alta-prosjektene viser hun til argumentene som brukes for å ikke støtte utfyllingen som skal gi rullebaneforlengelsen. Først har det vært argumentert med at regjeringen ikke har åpnet for å bruke penger på flyplasser. Dernest at fagorganet for luftfart, Avinor, har hevdet at rullebaneforlengelsen i Alta ikke støttes av flyselskapene.

–  Dette er regelrett desinformasjon. Samtidig skremmer det meg at ingen administrativt eller politisk i fylkeskommunen har fått fakta på bordet, er den tydelige meldingen fra Høyre-representanten og Alta-ordføreren.

Klar tale fra Kjos

Senest i dag har Alta-ordføreren vært i kontakt med Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Han var krystallklar overfor Davidsen på at for Norwgian er det en stor utfordring at det spesielt vinterstid med de sikkerhetskrav som settes, skjer det ofte at selskapet må redusere antall seteplasser og flyvekt. Kjos ga uforbeholden støtte til rullebaneutvidelsen og gjorde det klart at det var et viktig infrastrukturtiltak for å opprettholde og kanskje forbedre flytilbudet til Finnmark.

– Jeg har også lagt fram en skriftlig bekreftelse fra statssekretær Tom Cato Karlsen i samferdselsdepartementet for fylkestinget. I den skriftlige redegjørelsen peker han på at regjeringen aldri har ment at prosjekt som rullebaneforlengelsen i Alta skulle falle utenom tildelingskriteriene. Samferdelsministeren ble for sikkerhets skyld involvert og redegjørelsen fra Karlsen er gitt i tråd med ministerens oppfatning, klargjør Alta-ordføreren.

–  Hvordan reagerer du på at hverken fylkesrådmannen på vegne av fylkeskommunen, eller NHO Finnmark,  fortsetter å hevde at rulleaneforlengelsen i Alta er utenfor tildelingskriteriene uten å kvalitettssikre opplysningene?

–  Hva kan man si? Det forteller i alle fall meg noe om hvorfor prosjekt som ligger langt bak disse i løypa både i forhold til mulig byggestart og samfunnsnytte, så langt har blitt prioritert foran prosjektene i Alta.

Vei til havn

Et av prosjektene som ligger inne i innstillingen fra fylkesrådmannen er tilførselvei til den nye havnen i Kirkenes. Det er et prosjekt som bare er i startgropa for planlegging. Prosjektet har foreløpig ikke en anbefalt ikonseptvalgutredning (KVU), og mulig byggestart er sannsynligvis nærmere 2018 enn 2016 selv om prosjektet sikres tilskudd fra kompenserende midler. Også Leirpollen-prosjektet i Tana mener Davidsen er feilplassert på lista. Prosjektet er inne i NTP og vil uansett få ordinær finansiering.

  • Regjeringen har avsatt 1,6 mrd. kr til en kompensasjonsordning for Nord-Norge i perioden 2014- 2018. Finnmark fikk en ramme på 120 millioner kroner for 2014-15 pluss 35 millioner som er bundet opp i de to påfølgende årene. Finnmark sin andel av midler som ikke er fordelt eller bundet opp bør utgjøre 200 til 300 millioner kroner for perioden 2016-18, ifølge sakspapirene til fylkestinget.