Mannen fra Kautokeino var i 20-årene da ulykka i Suoluvuopmi skjedde på morgenkvisten 18. desember i 1994. Han har ikke lyst å la seg intervjue, utover at han sier til Altaposten at «saken er forferdelig for begge parter, og at den har vært en stor belastning for han».
Livsvarige skader
Altaposten har fått tilgang til politijournalen fra ulykken for 21 år siden, der Roar Knutsen fra Alta ble påkjørt utenfor Suoluvuopmi fjellstue og fikk påført alvorlige, livsvarige skader. Knutsen og en kompisgjeng hadde vært på tur i Kautokeino, og var på tur hjem da bilen punkterte. En av passasjerene i bilen gikk ut på veien for å stoppe biler i håp om å få låne en jekk. Da Roar Knutsen skulle få kameraten vekk fra veibanen, ble han selv påkjørt.
Ikke promille
Loggen fra politiet viser at de fikk melding om ulykka klokka 04.50, hvorpå politi fra Kautokeino lensmannskontor rykket ut og ankom Suoluvuopmi klokka 06.30. Det var lensmannsbetjent Herman Tronbøl som foretok avhør av bilfører som kjørte på Knutsen, samt sjåfør på Roar Knutens bil, Ove Pedersen. Åstedsundersøkelsen og avhørene på stedet kartla at det ikke var snakk om promillekjøring, og at bilen traff Roar med en hastighet som fører oppga til å være 80 km/t. På grunn av at det var islagt foretok ikke politiet noen oppmåling av bremselengde, da de ikke fant bremsespor. Det står i rapporten at Roar Knutsen ble «kastet opp i lufta», og at bilen som kjørte på han skled cirka 14 meter og havnet i grøfta etter sammenstøtet.
Løp i to retninger
To dager senere, 20. desember 1994, ble bilføreren som kjørte på Knutsen avhørt ved lensmannskontoret i Kautokeino. Bilføreren hadde med seg en kamerat da han kom fra Alta i retning Kautokeino. Ved Suoluvuopmi fjellstue får han plutselig øye på to personer midt i veibanen. Ingen hadde refleks. De to personene begynte å løpe i hver sin retning, den ene over på bilføres veibane, mens den andre løp mot en parkert bil (Roar Knutsens red.anm). Bilfører anslo at avstanden til de to var cirka 70 meter. Han forsøke å bremse, men på grunn av farta skled bilen fremover og traff den som var på hans veibane.
Føreren og hans medpassasjer hoppet straks ut av bilen og løp bort til bilen som Alta-ungdommene satt i, hvorpå alle sammen hjalp til med å få den skadde opp av grøfta. Etter dette ble det ringt etter sykebil.
Ove ble avhørt
I Altapostens reportasje om Roar Knutsens liv etter ulykka, publisert fredag 20.02.2015, sier sjåføren på Roar Knutsens bil, Ove Pedersen, at han ikke kan huske at han ble avhørt eller at saken fikk noe rettslig etterspill. Saken aldri kom opp for retten, men politiloggen viser at Pedersen ble avhørt ved Alta lensmannskontor 6. februar 1995. Hans forklaring sammenfaller i stor grad med føreren av den andres bilens forklaring. Bortsett fra at Pedersen mente at det ikke var glatt veibane, siden det var veldig kaldt ute. Politiets rapport fra stedet sier også at det var rundt 20 minus denne natta, men betjent Tronbøl mente veibanen var noe glatt.
Henlagt
Vitneavhøret av Pedersen ble vidersendt Vest-Finnmark politikammer 13.03.1995 og var undertegnet lensmann Knut Thomassen. I brevet skriver lensmannen at de andre vitnene i Knutsens bil var «så full at en har funnet det uhensiktsmessig å avhøre dem». I november 1995 henlegger påtaleansvarlig Morten Daae saken, «idet intet straffbart forhold anses bevist».
Saken har senere vært forsøkt anmeldt og gjenopptatt av Roar Knutsens advokater uten hell.
Savner rekonstruksjon
Roar Knutsen er skuffet over at politiet henla saken, uten å ha gjort et grundig nok arbeid.
– Hvorfor ble det ikke foretatt rekonstruksjon av hendelsen og foretatt målinger som kunne sagt noe om hvor fart bilen hadde? Hvorfor ble ingen av vitnene i bilen avhørt, unntatt Ove? Var det foretatt promillekontroll av dem, eller antok man bare at de var for fulle til å kunne si noe vettugt? Dette var tidlig på morgenen. Kanskje flere av dem faktisk var edru på dette tidspunktet, sier Knutsen.
Ville gitt fred
Helt siden ulykka har Knutsen vært ufør. Blant annet er nervesystemet skadet og han sliter med sterke smerter i hele kroppen.
– Jeg synes etterforskninga og henleggelsen virker lettvint. Jeg skulle virkelig ønske at saken hadde blitt gjenstand for en skikkelig vurdering i retten, basert på grundig politetterforskning. Da hadde man sluppet og leve med usikkerheten og antakelsene. Det ville trolig gavnet både meg og sjåføren av den andre bilen, tror Knutsen.
Vil treffe sjåføren
Han understreker at han ikke er ute etter å ta bilføreren, som han har stor sympati med.
– Jeg kunne faktisk godt tenke meg å treffe han. Kanskje kunne det gjort oss begge godt, sier Knutsen til Altaposten.
Morten Daae er i dag politimester i Vest-Finnmark. Han har ikke vært tilgjengelig verken på jobbtelefon eller på mobil idag.