I liket med rypa står også villaksen i fare for å havne på lista over vernede dyrearter, den såkalte rødlista.

– Frykten er at villaksen blir en museumsgjenstand, som for så vidt overlever i elva, men som man ikke kan drive høsting på. Et slikt scenario vil ikke minst være trasig for Finnmark, som har lang historie knyttet til fiske - og fangskultur, sier fagsjef i Norske lakseelver Erik Sterud, til Altaposten.

Menneskapte endringer

At villaksen kan havne på rødlista er i seg selv ikke så viktig mener Sterud, som er mer opptatt av hvorfor det kan skje.

– Innsiget av villaks fra havet er halvert de siste tretti årene og det er meget alvorlig, sier fagsjefen.

– Hvorfor er innsiget halvert?

– Det er mye menneskeskapte årsaker som vannkraft, sur nedbør, Gyrodactylus-introduksjon, jordbruksavrenning og annen forurensing. Samt de siste tiårene også miljøeffekter av oppdrett som er truende for villaksen.

Rømt laks og lus verst

– Hvor truende er oppdrettsvirksometen for villaksen slik du ser det?

– Her er det viktigst å vite hvordan forskerne ser på det. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning konkluderer med at rømt oppdrettslak og lus hver for seg er i stand til å utrydde enkeltbestander, sier Sterud, som forklarer at Altaelva er èn bestand.

– Men det kan også være flere bestander i en og samme elv (eksempelvis i Tana).

Uopprettelig

Fagsjefen snakker om det høstbare overskuddet som er så viktig.

– Det normale er at 10-15 prosent av smolten som vandrer ut kommer tilbake til elva. Nå er dette tallet kanskje nede på 5 prosent på landsbasis, oppgir Sterud, som forteller at enkelte bestander i Sør-Norge står i fare for å bli utryddet eller endret genetisk. Endringer som er irreversible.

– Laksen i Vestre Jakobselv i Finnmark har fått store genetiske endringer som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks.

Alta brøt trenden

Altaelva og andre finnmarkselver har inntil nylig vist få tegn på laksenedgang ifølge Sterud, men de siste to årene har man sett med bekymring på utviklinga i Altaelva.

– I motsetning til resten av Finnmark gikk særlig fjorårets fangststall kraftig ned i Altaelva. Hvorfor Alta brøt med trenden fra resten av Finnmark er noe vi lurer på, sier Sterud, som venter i spenning på den årlige statusrapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

– Den kommer på vårparten og vil forhåpentligvis gi noen svar.

Styrer som de vil

Fagsjefen mener det er viktig at myndighetene jobber etter føre-var-prinsippet vedrørende krav oppdrettsselskapene.

– Vi er ikke imot oppdrett, men næringa har i for stor grad fått lov å styre seg selv. Denne tendensen må snus dersom man ønsker seg vekst i oppdrettsindustrien, sier Sterud.

Hva mener ordføreren?

Leder i Alta laksefiskeri- og interessentskap, Tor-Erland Nilsen, er også bekymret.

– Vi er nødt å finne ut hvorfor vi går så mye tilbake i Alta og om det har noe med oppdretten å gjøre, sier Nilsen som misliker signalene fra Altas ordfører Laila Davidsen, som nylig gikk ut offentlig og sa at hun er villig til å se på mulighetene til å øke oppdrettsaktiviteten i Alta.

– Jeg kunne godt tenke meg å vite hva hun mener med det.