Det var 21. juli 1994 at jeg var med Knut Thomassen, lensmann i Kautokeino Nils Henriksen og tømmermester Tormod Nilsen på fiskedøgn i Gamle-Sandia. Det var svært dårlig bett, men på overtid hogg det til noe fryktelig.
Dette var på den tiden da jeg var politimester i Vest-Finnmark med base i Hammerfest. Jeg hadde ikke den store erfaringen med store lakser, men ble selvsagt med da sjansen bød seg.
Dette var forøvrig ikke den første turen hvor jeg opplevde drama i Altaelva. Jeg var i august 1987 med på fisketur da kraftverkslukene i Sautso ved et uhell ble åpnet. Enorme vannmasser fosset nedover mot Jahn-Otto Johansen, lensmann Knut Thomassen, lensmannsbetjent Inge Skimelid og meg selv, som alle satt i samme båt like på nedsiden. Vi hadde fisket lenger ned i Sautso og var nå nesten øverst for å prøve lykken der.
Elva steg seks meter på noen minutter og vi berget oss så vidt etter å ha fossrodd mot en inspeksjonstunnel der vi dro båten på land, før vi tok oss opp og i sikkerhet.
Jeg hadde altså opplevd drama i Altaelva flere år før vi skulle fiske i Sandia denne sommeren. Det ble riktignok drama også denne gangen, men av en helt annen karakter. Heldigvis.
Vi lar det ligge og hopper tilbake til 1994.
Vi hadde sett en laks som slo bak en stein ute i elva flere ganger dette julidøgnet. Med personlig lakserekord på 4,7 kilo fra Detsika på en tidligere tur, hadde jeg ikke den helt store trua da Knut rodde meg ut på plassen. Det var dessuten bare noen minutter igjen av døgnet. Uret hadde i all fall passert kvart på tolv, så det var ikke mye tid å gjøre det på.
Jeg la likevel ut snøret så pent jeg kunne. Og jammen røsket det til. Jeg husker at jeg bekymret meg for om vi rakk å lande fisken før døgnet var over. Det kan jeg allerede nå røpe at vi ikke gjorde. Det ble et oppgjør på overtid for å si det slik.
Laksen var sta, og et trasig døgn målt i fangst frem til da, ble plutselig både spennende og intenst. Knut rodde, og jeg hang etter laksen så godt jeg kunne. Til slutt var jeg helt av i armene. Men jeg kunne ikke gi meg når jeg endelig var så nær å få en skikkelig storlaks. Derfor pinte jeg den siste safta ut av de møre armene etter at vi nå var kommet i land. Etter 45 steinharde minutter, ganske nøyaktig klokka halv ett, var både laksen og dagen berget. Etter å ha bløgget fisken, kom vi på at fangsten kanskje burde veies. Nåla stoppet på 11,4 kilo. Den var trolig rundt 12 blank da den ble landet.
Selve historien er kanskje ikke så dramatisk i seg selv, men totalopplevelsen var mektig for meg. Alle som har vært på fiske i Altaelva vet hvor fantastisk naturen, spenningen og stemningen ved elva er. Det er alltid en stor naturopplevelse å være ved elva.
Denne historien står derfor frem som en av de virkelig store for meg.
Fortalt til Rune Østlyngen