Alle er enige om at det var en tabbe å selge Alta kraftverk. Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) håper politikerne har lært, og ikke gjør samme tabben nok en gang. Spørsmålet denne gang er om Finnmark Kraft AS, som finnmarkingene eier indirekte gjennom fylkets kraftlag og Fefo, skal sikre et lokalt eierskap og styring med det som benevnes som landets fremste vindkraftressurs.
– Salget av Alta kraftverk har kostet fylkeskommunen dyrt. Hadde vi beholdt eierandelen hadde vi neppe vært rik, men kunne brukt enormt mye mer penger på næringsutvikling, skoletilbud og veier og samferdselstilbud. Jeg håper at vi har lært av historien og nå griper muligheten til å bli herre i eget hus, sier Sjåstad.
Snudde med fiber-satsing
Altaposten omtalte i tirsdag Hamnefjell vindkraftverk, et vind kraftanlegg som kan produsere 200 GWh og vil koste 600 millioner kroner å bygge. Spørsmålet er eierne av Finnmark Kraft klarer å realisere 200 millioner kroner, som er kravet til egenkapital.
Historien i Finnmark gjennom flere hundre år har et likhetstrekk; at finnmarkingene har valgt å bli husmenn i eget fylke. De siste tiårene er eksemplene mange. Salget av Alta kraftverk er nevnt, men mange mener at salget av FFR for slikk og ingenting er verre. Alta og Repvåg Kraftlag signaliserte det stikk motsatte da de aktivt gikk inn for å bryte Telenor-monopolet på bredbandstjenester først på 2000-tallet. Takket være kraftlagene, og etter hvert også Finnmark fylkeskommune, ble fibernettet i Finnmark bygd ut til alle kommunene i Finnmark.
– Det hører med til historien at Telenor fulgte opp da de så at vi ikke ville sitte rolig og se at Finnmark som eneste fylke i landet ikke skulle ha fibertilknytning. Vi bør ikke glemme fylkesordfører Runar Sjåstad, Kåre Simensen og Roger Hansen. Uten dem hadde vi ikke fått fiber i Finnmark, sier direktør i Alta Kraftlag og styreleder i Finnmark Kraft, Per Erik Ramstad.
Kostbar tabbe
I dag framstår salget av 40-prosentandelen i Alta kraftverk som tidenes blemme for fylkespolitikerne. I en periode hvor kraftmarkedet gikk fra å være fullstendig regulert til full markedspris, så ikke investeringen i kraftverket ut til å være verken framtidsrettet eller god butikk. Fylkeskommunen satt med rådyre lån og betalte rundt 70 millioner kroner årlig i renteutgifter. Totalt hadde fylkeskommunen lånt 590 millioner kroner for å finansiere sin andel av Alta kraftverk.
I 1993 var det klart at fylkeskommunen ville, eller måtte, selge. En rekke kjøpere stod i kø, blant annet et stort finsk kraftselskap som posisjonerte seg i det internasjonale markedet. Men også fylkets kraftlag jobbet intenst for å komme i posisjon, selv om mange hadde lite kapital i reserve. Valget falt til slutt på Statkraft som kjøpte hele Finnmark Energiverk fra fylkeskommunen, og med det fikk både eierandelen i Alta Kraftlag og et nedbetalt Adamselv kraftverk på kjøpet. En bør merke seg at Adamselv er et magasinkraftverk som leverer over 200 GWh årlig, mot Alta kraftverks 650 GWh.
Kjøpesummen blir i dag sett på som latterlig lav. Fylkeskommunen satt kun igjen med 70 millioner kroner etter at lånene på Alta kraftverk var nedbetalt.
Kunne blitt lokal
Like etter at Statkraft hadde kjøpt opp Alta og Adamselv kraftverk, steg prisene kraftig. De har fram til i dag variert fra rundt 20 øre kWh til helt opp i 80 øre. Med dagens lave kraftpris på rundt 30 øre ville de 900 GWh de to kraftverkene produserer gitt en bruttoinntekt på 270 millioner, og det igjen fylkeskommunen 153 millioner kroner (kun 40% av Alta Kraftverk).
Selv om begge anleggene er nedbetalt, har man en del driftsutgifter. Men det er ikke usannsnlig med en nettoinntekt på 100 millioner kroner. I perioder med høy kraftpris er neppe en nettoinntekt på mellom 150 og 200 millioner kroner å ta for hardt i.
– I etterpåklokskapen vil nok mange hevde det var en tabbe å selge, men det er dyrt å være fattig. Vi må vurdere salget opp mot at fylkeskommunen var i en tvangssituasjon. Det som i dag er trasig å tenke på er at salget ikke skjedde lokalt slik at verdiskapningen ble i Finnmark, konkluderer fylkesordføreren.
Av Alta Kraftlags jublileumsbok, «I støtet», går det klart fram at manglende vilje hos fylkespolitikerne gjorde at Statkraft og ikke lokale kraftselskap fikk kjøpe Alta kraftverk.
– Vi hadde løsningen, men så den for sent, sier den gangs styreleder i Alta Kraftlag, Lars Bakken, i boka.
Han forteller at selv om kraftlagene hadde lite penger på bok, eide de Kvænangen kraftverk sammen med Troms Kraft. Likevel lyktes ikke forsøket på å kjøpe eierandelen i Alta kraftverk gjennom svært solide Kvænangen kraftverk.
