Finnmark Kraft mangler penger for å sikre lokalt eierskap og kontroll over et av landets beste vindkraftområder.
Finnmark Kraft AS har fylkets syv energiverk og kraftlag samt grunneier Fefo som eiere. Vindkraftverket som nå mangler penger, er på Hamnefjell, like ved Båtsfjord.
– Etter planen skal vi være i gang med byggingen av Hamnefjell vindkraftverk i mai, men skal vi klare det må finansieringen være på plass innen rimelig tid, sier en litt småstresset direktør i Finnmark Kraft, John Masvik.
Enormt prosjekt
At temperaturen i Finnmark Kraft er rimelig høy er forståelig. Prosjektet vi snakker om er i konsesjonsgrunnlaget fra NVE beskrevet som et av landets beste prosjekter for å skape vind om til kraft. NVE har lagt vekt på at det er meget gode vindforhold i planområdet og skriver:
«Hamnefjell vindkraftverk vil bidra til at Norge kan oppfylle forpliktelsene knyttet til EUs fornybardirektiv. Tiltaket vil medføre positive økonomiske ringvirkninger for Båtsfjord kommune og regionen, både i anleggs- og driftsfasen. I NVEs vedtak er det også vektlagt at Hamnefjell vindkraftverk vil være med å bedre effekt- og energibalansen i Finnmark om vinteren.»
Konsesjonen er gitt for 120 MW, men kan i første byggetrinn kun bygges ut for 50 MW. Årsaken er at Statnett ikke har kapasitet i sentralnettet til å håndtere større kraftmengde. Selv med en begrenset utbygging på 50 MW, vil anlegget produsere 200 GWh årlig, eller rundt en tredel av produksjonen i Alta kraftverk. Krafta vil dekke behovet til et tettsted med rundt 8000 husstander, litt mindre enn Alta.
Når hele konsesjonen er utnyttet vil Hamnefjell vindkraftverk levere to tredeler av Alta kraftverk. Men i motsetning til kraftverket i Sautso vil Hamnefjell levere jevn produksjon. Det vil gi Finnmark en betydelig andel vinterkraft i perioder der de to store elvekraftverkene i Alta og Pasvik nærmest står stille. Dette fremheves også av NVE som et viktig bidrag til forsyningssikkerheten i Finnmark.
Prislappen på første byggetrinn vil være rundt 600 millioner kroner. Fire hundre millioner er allerede finansiert, men finansieringen krever en egenandel på 200 millioner kroner.
Dermed må eierne av Finnmark Kraft trå til. Men mange av dem er i en situasjon hvor de står foran, eller har avsluttet, tunge investeringer i egen drift.
Sterke motkrefter
Det er samtidig sterke motkrefter i Finnmark mot at fylkets everk skal investere i det mange frykter å være et taps- og i beste fall risikoprosjekt. Fylkesordfører Runar Sjåstad håper sterkt at prosjektet blir realisert som et ekte finnmarksprosjekt.
– Jeg hører til de som av prinsipielle årsaker har vært tvilende til at Fefo som grunneier skulle inn på eiersiden i Finnmark Kraft, men fylkestinget har sagt noe annet. Mitt råd til våre representanter i Fefo-styret har vært klart; vi må signalisere en positiv holdning til å kunne sikre naturressursene på lokale hender, og jeg støtter fullt ut at kraftlagene tar ansvar og applauderer at de gjør denne jobben for Finnmark, klargjør Sjåstad og legger til:
– Jeg har tillit til at kraftlagene og Fefo vil fatte en investeringsbeslutning på et solid faglig grunnlag med grundige risikovurderinger.
Høyre-politiker bremser
En av de mest markante motkreftene er Høyres Ole Martin Rønning. Hammerfest-politikeren har i flere leserinnlegg advart kraftig mot både vindkraftsatsingen og Finnmark Kraft i seg selv. Rønning hevder at Finnmark Kraft har satset på fire ansatte uten erfaring med vindkraft, og at selskapet overtok «vrakgods», blant annet Havøygavelen vindpark og prosjektet Hamnefjell.
Rønning skriver: «På hjemmesiden har Finnmark Kraft visjonen om at « ...vår innsats skaper verdier i Finnmark». Så langt har de hatt et samlet driftsunderskudd på omkring 24 millioner. Hvem betaler? Svar: Befolkningen i Finnmark. Eierne, det vil si kraftselskapene i Finnmark, synes å ha gjort store kapitalinnsprøytninger i selskapet i årene 2009, 2010 og 2011, samlet omkring 45-60 millioner.»
Høyre-politikeren er klar på at det vil være en fadese dersom en igjen investerer i tapsbringende prosjekter, eller prosjekter som ikke gir inntekt på kort sikt.
Tar ingen sjanser
Da Fefo sist uke styrebehandlet en eventuell investering i Hamnefjell vindkraftverk, endte det hele med et overraskende vedtak. Styret i Fefo utsatte avgjørelsen og avsatte 200.000 kroner til å kvalitetssikre prosjektet. Styrelederen i Fefo er Ole Martin Rønnings partifelle fra Hammerfest, Raymond Robertsen.
– Når vi forvalter andres penger skal vi være minst like varsomme som om pengene skulle vært våre private. Jeg har full tiltro til at styret i Fefo har gjort en riktig beslutning, og har tillit til styreleder Raymond Robertsen – som jeg kjenner som en svært kompetent politiker og styreleder, sier fylkesordfører Raymond Sjåstad.
Han understreker at troen på at Hamnefjell vindpark vil bli realisert som et hundre prosent lokalt styrt og eid prosjekt, er stor.
Også styret i Finnmark Kraft tror Hamnehalsen Vindpark blir realisert.
Styreleder i Finnmark Kraft, Per Erik Ramstad, avviser mye av Rønnings påstander om selskapet, og forteller at vindparken i Havøysund er drevet i pluss siden Finnmark Kraft overtok den fra Statkraft.
– Når det gjelder prosjektet på Hamnehalsen er det både i forhold til forsyningssituasjonen, de nye mulighetene som en bedret kraftsituasjon vil gi for utvikling av næringslivet og ikke minst at prosjektet vil ha lav økonomisk risiko, tilsi at det er svært viktig at det kommer på lokale hender.
Han ser fram til at de siste bitene i finansieringspakken kommer på plass, og at det blir byggestart til våren.
– Vi er i sluttfasen på alle forhandlingene på alle leveransene. Investeringsbeslutning og byggestart planlegges til mai i år. I så fall vil vindparken stå ferdig og være i drift oktober 2016, påeker direktør John Masvik i Finnmark Kraft.
