Regjeringens forslag til privatisering av Statskogs SF økonomisk drivbare skoger, strider mot all sunn fornuft. Privatiseringen av Statskogs økonomisk drivbare skoger vil utarme Statskog – og slik sett true fremtiden til de resterende Statskog-eiendommer. Arvesølvet vil være mer i spill.

Salget av landets skoger føyer seg inn i de siste årenes lange rekke av arvesølv-auksjoner: Lakseoppdrett solgt til Mitsubishi, vannkraften forsøkt solgt; og bakom synger skogene – en svanesang?

Meningsløs

Regjeringen prøver seg med en politikk fra det siste århundret i forrige årtusen. Men selv konservative tenketanker som Civita kritiserer dette gammelmodige prinsipprytteriet: privatisering er påkrevet i land med store underskudd og stor utenlandsgjeld, der altså staten må skjære ned på utgiftene sine for å rette opp økonomien. Har Norge store underskudd og stor utenlandsgjeld?

Et slikt privatiseringsfremstøt er med andre ord rent ideologisk motivert. Og ideologi er ikke konservative partiers sterke side – eller, sagt på en annen måte: konservative partiers sterke side er gjerne at de ellers ikke er ideologiske. Men sånn er det å bo i et Annerledesland.

En annen side av saken er også at det er litt meningsløst å bruke ord med «privat» om dette landsarvsalget, som om det hadde noe med privatpersoner og enkeltmennesker å gjøre. De mest lønnsomme bedriftene i Norge er de som selger «offentlige tjenester» (alt fra sykehjem til veibygging) i privat regi. Det vil si at disse bedriftene stadig vekk trekker sine driftsinntekter – og oppå det igjen eiernes private profitt - ut fra vår felleskasse, staten, slik at det eneste innbyggerne i Norge har igjen for privatisering er tap av samfunnsmessig styringsevne. De «private» det er snakk om, er folk som har råd til å bla opp 50 millioner for å få et eget dalføre, og det «private» er og blir profitten deres. For er det nedgangstider, kommer det fort krav om subsidier; det er bare profitt som er privat, underskudd er et fellesgode som vi alle skal dele på, må vite - fra enhver småsparer etter evne, til enhver bank etter behov.

Ender opp med store, private eiendommer

I stortingsmeldingen finner man følgende formuleringer:

«Regjeringen vil iverksette /..../ tiltak for å styrke konkurransekraften og øke samlet verdiskaping i Norge. Ett av tiltakene er å legge til rette for et mangfoldig /.../ eierskap.

Regjeringen vil innrette politikken slik at alle kan spare og investere, og gjennom sitt eierskap ta direkte del i og høste avkastning av den verdiskapingen som finner sted i Norge.»

Konkurransekraft – verdiskaping – mangfold: dette lyder igjen tilforlatelig folkelig og demokratisk. Hvordan ser disse honnørordene ut i virkeligheten?

Den rødgrønne regjering ønsket å sikre Borregårdsskogene på norske hender da svenske skogeiere viste interesse for kjøp. Statskog fikk utvidet egenkapitalen sin, og tok opp lån, og kjøpte eiendommene.

Forutsetningen for kjøp var at Statskog skulle foreta et arronderingsmessig salg. Dette innebar at «alle de små teigene» som ikke var av driftsmessige interesse eller økonomiske lønnsomme, og som ikke grenset til annet statsgrunn, skulle selges.

Prosessen er gjennomført, og Statskog har solgt unna mange eiendommer – til høystbydende. Prisen på utmark har vist seg å være høy, slik at i de fleste tilfeller er det pengesterke kjøpere som har overtatt disse eiendommene, og ikke «bøndene i nabolaget» slik Senterpartiet ønsket.

Når først disse små eiendommene er solgt, gjenstår kun store, sammenhengende eiendommer, som grenser til hverandre. Eiendommer fra 50.000 mål og oppover vil med dagens priser for utmark kunne koste fra 30 til over 50 millioner kroner, avhengige av beliggenhet og bonitet (tømmerkvalitet). Dette er uten tvil i dyreste laget selv for Senterpartiets skogsbønder.

Vil vi ha dette?

Frp har argumentert for at «store sammenhengende eiendommer» er et ønskelig modell for et moderne og økonomisk bærekraftig skogsdrift. Å stykke opp disse store eiendommene vil være en ulykke, og ikke i tråd med hverken Frp sine egne anbefalinger eller skognæringens ønsker.

Dette faktum presser frem kun to modeller. Salg til høystbydende, slik at vi for første gang siden den første Løvenskiold får en generasjon av markgrever som kjøper seg gamle norske jaktområder til nye private lekegrinder – eller en privatisering av selve skogsdriften av Statskogs eiendommer, altså et Statskog ASA.

Argumentet fra regjeringen, ved Listhaug, at skogsbruksnæringen vil kunne styrkes ved økt privatisering, er ikke tilfeldigvis formulert i en slags valgflesk-konjunktiv – «ønskeformen». Ingen har selvfølgelig noen garanti for at fremtidige eiere, norske eller utenlandske, vil øke avvirkningen. Dersom den private skogsnæringen er ulønnsom når den eier 84 prosent av skogen i Norge, blir den neppe mere lønnsom når den får 100 prosent.

Privatiseringen av Statskog er med andre ord dypt udemokratisk – vi tillater at noen få rikfolk rasker med seg hver sin digre jafs av fellesarven, mens det faktisk er nettopp gjennom felles eierskap – gjennom staten – at folket kan eie, i konkurranse med kapitalsterke private investorer.

Demokratisk felles eierskap til naturen, skogene og eiendommene, gir oss som befolkning mulighet til å foreta makeskifte ved frivillige vern av naturområder. Det betyr at vi har et instrument som kan brukes til å oppfordre til vern i områder av særlig biologiske eller økologisk interesse, og vi kan kompensere berørte grunneiere med skog, dersom de driver aktivt skogbruk.

Vi kan bedre

Dessuten fins det bedre modeller.

Å sette friluftsliv, miljøvern, den samiske befolkningens rettigheter og andre sektorhensyn, samt for eksempel grønn produktinnovasjon og teknologiforskning foran kapitalinteresser, er en mulighet. Inntektene fra Statsgrunn kan fordeles mellom forvaltningen og de berørte kommuner og fylker.

Det ligger i vår natur.

Nordmenn har siden tidenes morgen utøvd jakt, fangst og friluftsliv som en naturlig del av tilværelsen. Nærheten til naturen skyldes i stor grad vår felles tilgang til å oppleve den.

Tilgangen til jakt på privateide terreng reguleres gjennom pris. De som bor i områder der det finnes Statsallmeninger har gjennom fjelloven fortrinnsrett til jakt og fangst.

Resten av oss, vi som hverken er bemidlet eller bor innenfor allmeninger, er prisgitt vår tilgang gjennom Statskog, fellesskapets eiendom.

Statskog har fungert prisdempende overfor private grunneiere, og dermed bidratt sterkt til å gi folk flest tilgang, og ikke minst rekruttere unge mennesker. En privatisering vil føre til en prisøkning og i større grad utelukke mange mennesker med helt vanlige inntekter som bor i områder der Statskog er grunneier. Altså folk Flest!

Hvilken verdier står på spill?

Vern og sikring av kartlagte verdifulle forekomster av arter og økotoper, gjøres best med en langsiktige statlig eier som kan løsrive seg fra loven om kortsiktig fortjeneste.

Bruksrett, opparbeidede rettigheter til bygdefolk, den samiske befolkningen med flere må kartlegges før man i det hele tatt kan diskutere privatisering, for en slik kartlegging vil være det eneste mulige diskusjonsgrunnlaget. Alt annet vil være et brudd på folkeretten.

Arven til nye generasjoner

Hva vet Listhaug om verdien av eierskap til land om to eller tre generasjoner?

Fremtidige generasjoner av nordmenn bør arve mere enn dagens generasjon. Det er vår plikt å gi landet videre i bedre stand enn vi selv arvet det. Ønsker vi at markedskreftene skal styre utvikling av ressursbruken, forvaltningen og rettsikkerheten i disse områdene? Kan vi med hånden på hjertet si at fremtidige generasjoner av nordmenn ikke bør eie noe av landet i fellesskap?

Intet regjeringsmedlem kan garantere at utfallet av en privatisering ikke vil påvirke folkets mulighet til utøvelsen av sine friluftsinteresser. Ingen kan vite hvilke verdier står på spill for fremtidige generasjoner.

Folkebeveglsen MOT privatisering av Statskog representerer i skrivende stund 45.000 medlemmer, samt Aksjonsgruppen mot salg av Statskog, har samlet inn over 25.000 underskrifter i skrivende stund. BLI MED! Stopp privatiseringen av Statskog, vår felles natur.

Folkebeveglsen MOT privatisering av Statskog

Marek Grande Tachezy/Sigve Barstad-Ølnes

og

Aksjonsgruppen mot salg av Statskog

Ottar Engtrø/Henning Larsen

UNØDVENDIG NEDSALG: Marek Grande Tachezyi Folkebeveglsen MOT privatisering av Statskog.