Det har vært mye støy på grunn av at Alta kommune ikke har ressurser til å vedlikeholde forbygningene langs Altaelva. Det har ført til at elva har gravd godt i terrenget flere steder.
– I Åkergjerdet var det 10-12 meter dypt og blåleirebunn. Ingen laks kunne gyte der. Nå er elvegrus gravd ut og lagt over leira, og mange nye gytegroper dukket opp, sier Jon-Håvar Haukland etter årets telling.
Spennende utviklingHaukland har sammen med Svein Tore Nilsen i Statkraft drevet gytegroptelling fra helikopter i høst. Resultatet viser at det i år var totalt 3.479 slike groper i elva, mens gjennomsnittstallet for de siste 10 årene er 3.493 gytegroper.
– Vi ser at Raipas har en nedgang på 27 prosent og at Jøraholmen har en nedgang på omlag 10 prosent. Forholdene i disse to sonene bekymrer, sier Tor Erland Nilsen i ALI.
Han finner imidlertid også gledelige tall i rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Resten av elva har en økning på 22 til 50 prosent. Det er gledelig tross utviklingen i de to nederste sonene.
Flere parametreNoen vil nok reagerer på at Haukland i sin jobb i Alta kommune er med på å bestemme hvilke forbygninger som skal fjernes, samtidig som han utfører gyteproptellinger for NINA.
– Det ser vi ingen problemer med. Han gjør aldri denne jobben alene, påpeker Nilsen i ALI.
– Jeg har gjort jobben i 30 år og ser ingen problemer med det, kommenterer Haukland.
Han mener Altaelva nå leger sårene på egenhånd.
– Altaelva har rent mellom Raipas og Skoddevarre i tusener av år. Laksen er såpass robust at den tåler endringer. Og nå dukker det opp nye gropere flere steder. Det finnes mange parametre for om laksen har det bra. Om man får mye eller lite laks på en fiskeplass en sommer, er ikke en god målemetode alene, påpeker han.