Skolesjefen slår tilbake mot Utdanningsforbundet

Kuttene i lærerstillingene har inntil i fjor vært tilknyttet nedgangen i elevtallet. Likevel vil kommunallederen se om det trengs mer ressurser i ungdomsskolen.

– Når man får så mange tilbakemeldinger på at det er for få lærere og for store grupper, må man ta det på alvor. Men det er ikke så få ressurser som det kan se ut som, sier kommunalleder Mads Stian Hansen.

Alle oppslagene og debattinnleggene om Alta-skolen, har fått ledelsen til å handle. Ikke bare har man laget en detaljert tilstandsrapport. Nå har også kommunallederen bragt på banen tall som viser hvordan ressursfordelingen har vært.

Han vil ikke være med på at det har blitt så veldig mange færre lærere.

– Ressursene har fulgt elevtallet, med unntak av de to siste årene. Da har vi hatt en liten reduksjon i lærerstillinger, sier kommunallederen.

Han sier tallene bekrefter det han har hevdet hele tiden. Halvparten av kuttet i fjor, cirka 4,5 stillinger, var knyttet til nedgangen i elevtallet. Resten var et rent kutt. Året før ble det kuttet cirka fire stillinger. Et rent kutt, i tillegg til kutt i tilknytning til nedgangen i elevtallet.

Mange henvendelser

I en pressemelding fra Utdanningsforbundet Finnmark i forrige uke, sto det at selv om det har blitt 107 flere elever ved Alta ungdomsskole siden 2005, er det ikke tilført en eneste lærerressurs. Tallene Alta kommune nå viser til, vitner om at dette er feil:

Man har i dag 52 lærere her, mot 47 i 2006. Ser man på antall årsverk, inkludert rektorer og annet personell, er det i dag 72,1, mot 53,29 ved Alta ungdomsskole i 2006.

Hansen har utarbeidet tallene etter mange henvendelser fra både politikere og ansatte om ressurser og utviklingen av ressurser de siste årene. Nå har de satt opp en fullstendig oversikt over ressursene og utviklingen siden 2006.

– Ser vi på Alta ungdomsskole har den blitt styrket siden 2006 med 19 stillinger. Nå er riktignok 13 av dem relatert til skolebasen. Mens 6,5 stillinger er relatert til grunnbemanning. På denne tiden har vi fått 70 flere elever, fastslår Hansen.

 – Betyr dette at det er god nok lærertetthet på Alta ungdomsskole?

– De har fått tildelt ressurser på lik linje med alle andre skoler i Alta kommune, så også ved Sandfallet. Så er det opp til rektor og skolene å fordele ressursene. Dette gjøres ulikt fra skole til skole, sier han.

Ikke ønskelig

Likevel påpeker han at det ikke er ønskelig med bare en lærer alene med over 30 elever.

– Store klasser med bare en lærer til stede i basisfagene, ønsker vi ikke. Vi har gjort en jobb og må fortsette å gjøre en jobb for å unngå det. Det tar jeg veldig på alvor.

– Hvor blir det av lærerne da, når det er mange nok samlet sett men likevel ikke mange til hver enkelt klasse?

– Det er mange ulike årsaker til at det blir sånn. Det varierer både fra klasse til klasse, men også fra skole til skole. Vi må kanskje gå en runde til og se om vi gir for lite ressurser til ungdomsskolene, sier han.

Han har snakket mye med ledergruppa på Alta ungdomsskole og Sandfallet ungdomsskole.

– Men du tror på lærerne når de sier de er en lærer per 33 elev i basisfag?

– Selvfølgelig tror jeg dem. Men vi ser også at vi har minst like mye ressurser som andre skoler, i forhold til elevtallet. Vi hører jo fra hele landet at det er vanskelig. Og det må vi tro på, sier han.

Nå vil han i samarbeid med rektorene gjøre en vurdering om det er ressurser nok i ungdomsskolene.

Neste års budsjett

I rådmannens budsjettforslag er det lagt opp til et nytt lærerkutt. Det foreslås å kutte fem lærerstillinger knyttet til nedgangen i elevtallet. I tillegg skal fem stillinger tas ut over det. Dette blir et rent kutt.

– Kommer noe av kuttet i ungdomsskolene denne gangen?

– Det vet vi ikke. Budsjettvedtaket i desember er helt avgjørende, fastslår kommunallederen.

Om det blir et maksimumstall på 28 elever i hver klasse, vil det få veldig store konsekvenser for økonomien.

Kan ikke kutte på de minste

Til våren blir det ny elevtelling. Først da vet man nøyaktig hvordan elevtallsutviklingen er, og hvordan man kan kutte i lærerstillingene som følge av det.  Hvis prognosene stemmer, vil elevtallet gå ned med 127 elever frem mot 2018. Vedtaket om at elever fra Saga skal gå på ungdomsskolen i Tverrelvdalen, vil også bedre situasjonen.

– Kuttene blir gjort der elevtallet går ned. Det er helt reelt. Kuttet i fjor på 9,2 stillinger ble i all hovedsak tatt av sentrumsskolene, pluss Talvik. Men på de minste distriktsskolene som Kvalfjord og Leirbotn (Korsfjord blir lagt ned), er det ikke mulig å kutte noe. Der driver de i dag med minimumsbemanning, sier han.

– Hvordan er egentlig lærertettheten der?

– Ja, den er jo veldig høy. I Leirbotn er det 12 elever og 3,5 stillinger, sier Mads Stian Hansen.

Ressurser Alta kommune