– Vi har bare bruk for ett «verkstedløp», vaskehall, spiserom, garderobe og kontor; til sammen 300 kvm. Et slikt bygg ville kostet rundt fem millioner kroner. Det vi ender opp med er to bygg på til sammen 1850 kvm, der vi har fire leietakere og bare bruker 500 kvm selv. Prisen er 25 millioner koner, forteller styreleder Paul Inge Thomassen i JOPU Eiendom AS.
– Plass til våre 13 lastebiler og resten av utstyret, får vi imidlertid ikke mye av, sukker han.
Stablet i boligområderJOPU Eiendom AS står som utbygger på to sammenhengende tomter på Aronnes industriområde. Eierne av eiendomsselskapet står også bak Oleif Simensen Transport AS, som i dag leier plass hos JARO. Fordi utnyttelsesgraden på den 5,6 mål store tomta er satt til minimum 25%, måtte grunnflaten på bygningsmassen være minimum 1400 kvm.
– Det syntes vi var urimelig, siden vi først og fremst har behov for plass til å parkere utstyret, og bare trenger en begrenset bygningsmasse for vedlikehold av utstyret. Men vi hadde ikke noe valg, sier Oleif Simensen.
Han er ikke alene om å mene at det strikte kravet i reguleringsplanen er urimelig. I entreprenørbyen Alta står lastebiler, tilhengere, gravemaskiner og tilhørende utstyr stablet rundt husveggene i boligområdene, spesielt på østkanten. Noe tilbud om egnet areal for lagring, finnes ikke.
– Så lenge det koster over 10 millioner å reise ett bygg, mens jeg først og fremst bare trenger tomt for lagring, har jeg ikke noe valg; jeg må fortsette å lagre utstyret rundt husveggen, sier lastebileier Tor Egil Hågensen.
Må ha leieinntekter– Heldigvis er mesteparten av maskinparken i jobb. Det som ikke er i bruk, parkeres i et boligområde på Kronstad. Det er ikke holdbart, men vi har ikke andre muligheter så lenge kravet er at industritomta skal bebygges 25%, sier Ove Eriksen i Eriksen Maskin AS.
JOPU Eiendom har hentet inn fire leietakere. I stedet for to «løp» for vogntog, blir det bygd sju. Og for å få lønnsomhet i prosjektet, blir det ene bygget reist i tre etasjer.
– Leieinntektene vil havne på rundt to millioner kroner, men så mye må vi ha inn for at det skal være lønnsomt, etter at vi har fulgt kommunens retningslinjer, sier styreformann Thomassen.
Næringssjef Jørgen Kristoffersen oppfordret til samarbeid i en artikkel i Altaposten i januar. Tor Egil Hågensen og Ove Eriksen sier de tok tak i oppfordringen på hver sin kant, men kom likevel ikke i mål.
– Når tomta er 2,8 mål og bygget 700 kvm, er det allerede for trangt til å kunne lagre utstyr, samtidig som man skal manøvrere bil og henger. Når en leietaker i tillegg skal ha en del av tomta, er det ingenting igjen. Det er dyrt å bruke 10 millioner kroner uten å få tilfredsstilt behovene sine, sier Hågensen.
Tålmodige naboerDa Altaposten i dag fotograferte hjemme i hagen hans på Kronstad, telte vi opp 10-12 containere, en semihenger, en hjullaster og et par brakker. Når de tre lastebilene i tillegg er inne i helgene, er det fullt på tomta – og vel så det.
– Jeg låner litt av nabotomta for å få plass til alt. Det er godt naboene er tålmodige, sier Hågensen, som på grunn av mangelen på kommunale alternativer ser seg om etter en privat løsning.
Ove Eriksen har ikke gitt helt opp, selv om han mistet opsjonen på industritomta i sommer.
– Vi trenger bare 300 kvm, men klarer vi å få avtale med en leietaker kan vi søke om tomt på nytt og bygge det dobbelte. Hadde reguleringsplanen blitt endret til for eksempel 15% utnyttelsesgrad, ville vi jublet, sier Eriksen.
