I oktober ble det avholdt en befaring der skrenten som anses farlig ble målt til å være 11 meter høy. Hele skjæringen er 35 meter bred.
Siden 1970-tallet har flere steinblokker beveget seg noen centimeter ut fra fjellskjæringen, men NVE anser ikke at det er fare for bebyggelsen.
Nettopp befolkningens frykt for at det skal gå ras, var bakgrunnen for kommunens engasjement i saken og deres henvendelse til NVE om en undersøkelse.
Er ingen trusselEtter befaringen mener NVE at sikring enten kan skje med stålnett, bolting eller sandpute. I rapporten fra NVE heter det:
«Steinspranget vil ha en fallbevegelse siden bratthet på skjæringen er tilnærmet 90 grader. Kan i enkelte tilfeller bli en sprett i nedre del av skjæringen. Nedfallet vil lande på flat asfalt.»
Når det gjelder stein fra den øverste delen av skjæringen, skriver NVE dette:
«Steinsprang vil stoppe på platået, eller dreie øst eller vestover inn i mer jevn helning, men ventes å stoppe tidlig. Ingen trussel for bebyggelsen.»
NVE vil derfor ikke prioritere sikring av området, men anbefaler ulike alternativer for oppfølging av sikringstiltak.
Kan sikres med nettDet første alternativet som er nevnt, er å rydde området rundt skjæringen og deretter legge en sandfylling over en 25 meters lengde. Selv om det faller ned steiner så vil de da ikke rulle, og faren for skade blir redusert.
Alternativ nummer to er å bolte og renske fjellet, «noe et relevant firma kan gi kommunen en pris på», som det heter i rapporten.
Tredje alternativ er å sikre med nett. Ulempen er at nettet ikke vil kunne holde de største blokkene på plass. Et grovt kostnadsestimat på dette er 100.000 kroner, ifølge rapporten fra NVE.
– Vi har saken til vurdering, og når vi har avgjort hva vi skal gjøre med rasfaren vil saken fremmes for behandling i hovedutvalget, sier avdelingsleder Trond-Einar Uglebakken i Alta kommune.