Dobbelt så mye borte som menn

Legemeldt fravær utgjør 3.108 dagsverk for kvinnene ansatt i Kautokeino kommune og 1.146 for mennene, henholdsvis 11,5 prosent for kvinner og 5,5 prosent for menn.

Det totale sykefraværet i Kautokeino kommune var på 8,9 prosent i 2. kvartal. Mellom 9 og 10 millioner kroner koster det høye sykefraværet årlig.

Stort fravær

I Kautokeino hadde Maze skole et sykefravær blant kvinnene på 29,8 prosent i årets tre første måneder, og 27,3 prosent i de tre neste.

– Vi er ikke så mange, cirka 10 lærere. Dermed slår det veldig ut når vi får langtidssykemeldinger. Utenom disse langtidssykemeldingene, er vi på vei i riktig retning, sier rektor og enhetsleder Jan Ole Hermansen til Altaposten.

Bryter man ned tallene for sykefraværet, ser man at det er kvinnene som er mest borte fra jobben i Kautokeino kommune generelt. Kun på ungdomsskolen og barneskolen har det vært høyere sykefravær blant menn.

Også i rådmannens stab er kvinnene mest borte, 13,1 prosent mot mennenes 10,6.

På teknisk avdeling, er kvinnene borte 21,7 prosent, mot mennenes 8,8. Kvinner er også mest borte i helsesektoren.

– Tunge yrker

Stabssjef i Kautokeino kommune, Karin Hætta, sier til Altaposten at man ikke har noen god forklaring på forskjellene mellom menn og kvinner.

– Det er en hovedvekt av kvinner innen renhold, som ligger under teknisk, og helse. Dette er tunge yrker. Hos rådmannens stab er det svært få menn, sier Hætta.

– Vi har ikke gått bak tallene, så jeg vil ikke spekulere så mye i årsaken til at kvinnene er mer borte jevnt over, legger hun til.

Hun viser til at mange enheter har få ansatte, slik at et par sykemeldinger gir svært store utslag i tallene.

Tidligere i år vedtok kommunestyret i Kautokeino å opprette en stilling for å redusere sykefraværet i kommunen.

Overrasket over tallene

Ketil Lenert Hansen, postdoktor ved senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet, er overrasket over tallene.

– Når det kommer til dette spørsmålet, har vi dårlig faktagrunnlag. Vi vet imidlertid at det er slik at kjønnsrollemønsteret er mer tradisjonelt i samisk kultur, og mødrene tar mer ansvar for barnas utdannelse. En del kvinneforskere vil nok si at dobbeltarbeid kan være en del av årsaken, sier han.

Samtidig peker Hansen på at Karasjok og Kautokeino har mange kvinner i toppstillinger, og at det i slike stillinger tradisjonelt er mindre fravær.

– Sykefravær kan nok også påvirkes av dårlig arbeidsmiljø, og inkompetanse hos ledere, sier han.

– Kanskje kan problemene i reindrifta og gruvespørsmålet også virke inn. Kautokeino har hatt en del problemer og man vet at stress kan påvirke. Frykt for å miste arbeid i reindrifta og hva som kan skje med familieøkonomien, kan være faktorer, mener han.

table.tableizer-table { border: 1px solid #CCC; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif font-size: 12px;} .tableizer-table td { padding: 4px; margin: 3px; border: 1px solid #ccc;}.tableizer-table th { background-color: #104E8B; color: #FFF; font-weight: bold;}