Vi er hjemme hos familien i det nybygde huset i Sagastien i en lys og god atmosfære. På en kommode står et bilde av Espen (18), et annet av han med søsknene. Et fint trekløver, med den funksjonshemmede Espen i midten. Her er bare fred og fordragelighet, men innvendig har mor Mette Lyng Hansen og pappa Terje Hansen mange følelser.
Espen er på institusjon, på barneavlastninga i Alta. Her skal han ifølge vitner blant annet ha blitt slått av personalet som skulle gi han omsorg og trygghet.
Kolleger varslet til slutt fra om at det ble utøvd vold mot den forsvarsløse gutten. Men saken ble henlagt. Tilbake står foreldrene med mange spørsmål.
Saken ble anmeldtI mars i år varslet ansatte ved barneavlastninga i Follums vei 17 i Alta om vold mot Espen. Kommunen tok straks affære, tre ansatte ble suspendert og saken ble anmeldt til politiet.
Dette hendte med Espen mens han var på barneavlastninga:
blå tann
sår i ansiktet
stort sår på ryggen
blåmerker
kutt i leppa
uforklarlig atferdsendring
I tillegg har det kommet frem i avhør av vitner at Espen ble utsatt for:
brøling og kalling
klyping og knipsing
dratt inn på badet etter beina
Det som skulle være det tryggeste sted på jord, var blitt Espens store frykt. Noen av de ansatte var ikke snille med han. En multifunksjonshemmet gutt, blant de svakeste av de svake. Allerede fra første dag det ble varslet om mishandlingen, tok kommunallederen affære. Varslerne ble hørt, og de tre ansatte det gjaldt, ble suspendert.
– Kommunen tok saken på alvor med en gang, og det er vi glade for. Vi er glade for at personalet sa fra, og at de ble hørt, sier Mette.
Det hun ikke forstår, er en rekke andre omstendigheter rundt saken, som hun og Terje mener truer rettssikkerheten til sønnen deres. Til mange andre funksjonshemmede også.
Far ikke avhørt«Når et barn på institusjon blir mishandlet, skal det ikke etterforskes på samme måte som annen vold? Hvordan skal rettssikkerheten til funksjonshemmede ivaretas, når de ikke engang får bistandsadvokat? Hvorfor ble saken om volden mot Espen henlagt?» Det er blant de mange spørsmålene foreldrene stiller i dag.
– Vi fikk sjokk da saken ble henlagt. Hvor er rettssikkerheten om det ikke holder med to vitner? spør Mette.
Vitnene var avhørt, og det var kommet frem flere alvorlige hendelser. Espen, som mentalt sett er på 1-2-årsstadiet, var blant annet blitt slått flere ganger under andres påsyn, dratt etter gulvet og brølt til, ifølge vitnene. Hva som skjedde når de samme ansatte var alene med han, er det bare de som vet.
Sammen med 20 andre vitner ble Mette avhørt. Hun ba om at politiet skulle koble inn voksenhabiliteringen, siden Espen er multifunksjonshemmet og uten språk. Politiet gjorde aldri det. De svarte heller ikke på voksenhabiliteringens henvendelse.
– Og hvorfor ble ikke jeg avhørt? Det var jo jeg som oftest hentet og leverte han der. Jeg synes dette vitner om slett politiarbeid, sier Terje.
Også Kripos var involvert i saken. De vet ikke hva som kom frem da. Alt foreldrene fikk vite, var gjennom avisen.
En god guttEspen er en god gutt. Da han ble født, trodde ingen først at det var noe galt med han. Heller ikke idag ser man ved første øyekast at han er noe annerledes enn andre tenåringer.
Men Espen har en kromosomfeil; Angelman syndrom og epilepsi. Han er alvorlig fysisk og psykisk utviklingshemmet. Han har store søvnforstyrrelser og vil aldri utvikle talespråk. Men han viser mye glede og har stor interesse for scootere, lastebiler, bilblader og vafler. Han kan spise litt selv, ellers må han mates. Det kan være krevende å passe på han, og man må ha mye kunnskap og tålmodighet.
– Espen er ikke utagerende. Han kan ha ufrivillige bevegelser, men han slår ikke. Det finnes ingen unnskyldninger for at noen skal bruke vold mot han, sier Mette.
Espen er barnet i midten, som de er akkurat like glad i som de to friske barna sine, Frode (21) og Laila (17). Han er deres elskede barn. Det er derfor det er så vanskelig å sende han på avlastning. Man kjenner på sin egen utilstrekkelighet som forelder.
– Det i seg selv er så tøft at man bare må velge å stole på de som jobber der, sier mamma Mette.
De henter han ofte hjem – nesten daglig. Det er hjemme hos dem han bor.
Endret atferdEspen har bodd hjemme i alle år, men hatt fast avlastning siden han var tre år. De to siste årene har behovet for avlastning økt, og Espen har sovet der om natten.
– Samarbeid og tillit har vært en nødvendighet i alle disse årene. Derfor kom det som et sjokk da vi ble varslet om saken, sier Terje.
– Jeg lurte jo litt på at han viste så sterk motvilje mot en ansatt, at han begynte å spytte. Han pleide også å se inn gjennom vinduene og bli engstelig da vi nærmet oss inngangen. Nå, noen måneder etter, er det helt slutt på det, sier faren.
– Etter at de tre ansatte forsvant, har det blitt helt slutt på blåmerkene også, legger han til.
– Hva om du møter noen av dem igjen?
– Det håper jeg at jeg aldri gjør. Jeg vil ikke se dem, sier han.
Berømmer de ansatteMye har skjedd det siste året. Mye har endret seg, men noe er det samme. De dyktige ansatte, blant annet. Mette og Terje vil berømme de ansatte som er igjen på barneavlastninga, dyktige folk som har vært der hele tiden og gjort sitt beste.
– Jeg vet at denne saken har vært belastende for dem. Mange tør ikke si hvor de jobber, de sier bare «i barn og unge». Men det er utrolig mange flotte mennesker der som gjør en veldig god jobb der, sier Terje.
Rot fra førAllerede høsten før hadde Mette og Terje Hansen sendt en klage til Fylkesmannen. Espen hadde blåmerker, og foreldrene reagerte også på at det var mye rot i forhold til medisinen hans. Da ble saken avvist.
På bakgrunn av det som kom frem i media i vår, ble det i september i år opprettet tilsynssak.
Men Mette og Terje vil gjerne ha en bedre oppfølging fra det strafferettslige apparatet også. De kan ikke slå seg til ro med at de som har utøvet vold mot sønnen, fortsatt kan få jobbe med barn. Saken har vært belastende.
– Politiet tok mer hensyn til de som utøvde vold mot Espen, enn de tok til Espen. De var veldig raske med å henlegge. henlagt av statsadvokaten, har vi ikke gitt oss. Riksadvokaten har nå bedt om at vi skal få svar på vår henvendelse, der vi stiller kritiske spørsmål til hele prosessen. Så kan man håpe at slike saker i fremtiden vil bli behandlet på en bedre måte, sier Terje.
Burde vært tilbudt advokatPolitimester Morten Daae mener foreldrene burde hatt advokat.– Denne familien burde fått bistandsadvokat ganske tidlig i prosessen. Det er det ingen tvil om. Det burde de fått allerede da det kom frem at deres sønn var en av de fornærmede i saken, sier politimesteren.
Han innrømmer dermed at politiet ikke har handlet helt riktig i etterforskningen av saken om mishandlingen av Espen Lyng Hansen, på barneavlastningen. Daae viser til at foreldrene har partsrettigheter i forhold til sin sønn.
– Dette har jeg ikke problemer med å se i det hele tatt, sier han.
– Hva med det svaret foreldrene fikk underveis i etterforskningen, at det ikke var nødvendig siden sønnen likevel ikke kan snakke?
– Han burde hatt en advokat, svarer Daae.
På bakgrunn av at saken ble henlagt, har Fylkesmannen tatt affære nå i september måned:
– Vi har opprettet tilsynssak, så vi har vurdert at dette må vi undersøke videre, sier Linda Kråkenes, fungerende avdelingsdirektør for helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen.
– Vi har skrevet brev til kommunen, og bedt om dokumentasjon. Vi vil vurdere forholdene som var i avlastningsboligen, sier Kråkenes.
Alta kommune har frist på seg til midten av november, med å svare til Fylkesmannen.
