– At både kongen, statsministeren og utenriksministeren og den russiske utenriksministeren kommer, synes jeg er en fantastisk begivenhet, sier lokalhistoriker og forfatter Arvid Petterson til NTB.

Kirkenes ble 25. oktober 1944 den første norske byen som ble frigjort fra den tyske okkupasjonen. Det skjedde etter harde kamper.

Den 25. oktober oppga de tyske soldatene sine baser i byen, og dagen er blitt stående som selve frigjøringsdagen. Det skjedde over seks måneder før andre verdenskrig tok slutt i mai 1945.

«Den brente jords taktikk»

Men frigjøringsjubileet betyr at det i høst også er 70 år siden tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. Nazistene gjennomførte evakueringen før sovjetiske styrker rykket inn og befridde de nordligste delene av Norge.

Omkring 25.000 mennesker trosset ordren om å evakuere og ble igjen i landsdelen, mens rundt 50.000 ble tvangsevakuert. Ifølge Petterson døde mer enn 300 mennesker som direkte følge av tvangsevakuering og overvintring.

Han mener det er vanskelig å beskrive hvordan lokalbefolkningen opplevde hendelsene.

– Folk opplevde at husdyr som nærmest var som kjæledyr, ble slaktet brutalt rett foran øynene på dem. Folk ble jaget ut av sine hus av soldater som kom direkte fra fontlinjen med ødelagte nerver, forklarer Petterson.

Tusenvis av boliger, fjøs og uthus, industribygg, forretninger og fiskebruk ble rasert eller brent ned under okkupasjonsmaktens retrett.

– Mange så sine hjem brenne, det var verdier som var bygd opp gjennom generasjoner. På mange måter ble en kultur ødelagt samtidig, sier Petterson.

Freder tunnel

Viktor Kukusjkin var med i de sovjetiske avdelingene som kom fram til gruvene i Bjørnevatn sør for Kirkenes. Over 3.000 nordmenn hadde oppholdt seg i en av gruvetunnelene mens kampene raste i dagene rundt frigjøringen.

– Nordmennene viftet med flagg, og jeg husker godt at de strømmet ut av tunnelen, sier han til NRK.

De sovjetiske styrkene ble stående i Øst-Finnmark i et snaut år før de trakk seg ut.

Mange av barna som ble født i tunnelen, er invitert til arrangementet i Bjørnevatn lørdag. Tunnelen og den såkalte Rørbua, som ble brukt som fellesbad for gruvearbeiderne før krigen, i Bjørnevatn blir nå fredet.

Kjølig forhold

Markeringen skjer samtidig som forholdet mellom Norge og Russland er på sitt kjøligste siden den kalde krigens slutt, på grunn av krisen i Ukraina. Norge har blant annet stanset sitt militære samarbeid med Russland, og begge land har innført handelsrestriksjoner mot hverandre.

Likevel er Norge representert ved kong Harald, statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Børge Brende (H) under hovedarrangementet lørdag. Utenriksminister Sergej Lavrov står i spissen for den russiske deltakelsen.

– Jeg mener markeringen av frigjøringsjubileet vil spille en viktig rolle i forbindelsene mellom Norge og Russland, sier Russlands generalkonsul til Kirkenes, Mikhail Noskov.

– Jeg mener det er en felles forståelse både i Russland og Norge av at dette er et spesielt arrangement som på en måte står utenfor alt det andre som foregår nå, sier han til BarentsObserver.

TØFFE TIDER: Ifølge historiker Arvid Petterson døde mer enn 300 mennesker som direkte følge av tvangsevakuering og overvintring. Foto: Ukjent