I tillegg til Sør-Varanger er det i Nordlysbyen veksten i fylket finner sted. Det viser regnskapsoversikter Altaposten har hentet ut fra analysemotoren Purehelp. Tallene tar også med offentlige og halvoffentlige foretak – men for Altas del finnes få slike på topp 100-lista (Alta kraftlag, Samskipnaden, Vefas og Stiftelsen Utleieboliger).

Flere av de største er selskaper med regionalt eller nasjonalt nedslagsfelt og med hovedkontor i Alta – herunder de fire omsetningsmessig sett største selskapene; Ishavskraft AS, Grieg Seafood Finnmark AS, Coop Finnmark Sa og NRS Finnmark AS. Disse har en omsetning på til sammen 2,6 milliarder kroner, en fjerdedel av den samlede omsetningen i næringslivet (aksjeselskapene) i Alta.

Eventyrlig utvikling2013-tallene er også hyggelig lesning. Altabedriftene omsatte for 9,888 milliarder kroner, og genererte til sammen et overskudd på behagelige 487 millioner kroner.

Historikken viser en eventyrlig utvikling. I 2005 omsatte bedriftene og foretakene i Nordlysbyen for 4,9 milliarder kroner.

Vi har tidligere omtalt at veksten i Alta ser ut til å stagnere i 2014. Dette kan se ut til at ikke vil slå til likevel, skal vi tro regionbanksjef Trond Hanssen i DnB.

– Vi ser at mange tjener greit med penger. Status er ikke negativ – tvert imot ser vi av perioderegnskapene at 2014 så langt er bra. Og det ser ut til at det fortsatt blir vekst i byen. Det blir ikke nødvendigvis like bra som snittet for perioden, men vi snakker grønne piler, sier Hanssen.

Men om dette er et signal om at neste tiårsperiode blir like eventyrlig, det tviler Hanssen på:

– Vi har vært inne i en spesiell periode de siste ti årene, ikke minst i Alta. Perioden 2006 til 2008 var eventyrlig – mye på grunn av Snøhvit-utbyggingen. Og da finanskrisen kom ble verken Alta eller Finnmark forøvrig rammet i like stor grad som landet for øvrig, vi hadde heller ikke like sterke etterdønninger som andre opplevde. Selv om vi nå går mot en roligere periode, så kommer det store prosjekt innenfor blant annet vei-sektoren. Det offentlige går gjerne inn og starter utbyggingsprosjekt når det går trått – det ser vi er i ferd med å skje nå, sier Hanssen.

Veksthopp etter gruvestartSamme vekstkurve finner vi i Sør-Varanger. I 2005 omsatte bedriftene og foretakene for 1,9 milliarder kroner, dette er mer enn doblet til 4,7 milliarder kroner i 2013.

Det største omsetningshoppet for Sør-Varangers del kom fra 2009 til 2011, i perioden drifta ved kommunens desidert største bedrift – Sydvaranger Gruve – startet opp igjen for fullt. Selskapet omsatte for 6 millioner i 2009, dette økte til 620 mill i 2010 og deretter knapt 1,2 milliarder i 2011.

– Sydvaranger Gruve ser vi går en spennende tid i møte, med et utfordrende jernmalm-marked. Flere store bedrifter er dessuten eksponert mot Russland – for disse blir det spennende hvordan sanksjonene mot Russland slår ut.

Tregere i HammerfestNord i fylket peker pilene også oppover, men her går det tregere enn i fylkets to vekstmotorer i øst og vest. Omsetningen for bedrifter og foretak i Hammerfest økte fra 4,7 milliarder i 2005 til 7,8 milliarder i 2013.

Spesielt for Hammerfest er at Finnmarkssykehuset HF står for den klart største andelen, med 1,78 milliarder i «omsetning» i 2013, mens Boreal Transport Nord AS følger på andreplass med 1,3 milliarder i inntekter. Sistnevnte hadde et kraftig inntektshopp fra 2006 til 2007 – fra 390 millioner til 1,13 milliarder kroner, noe som også gir direkte utslag på omsetningsoversikten.

Men selv om Finnmarkssykehuset holdes utenfor omsetter bedriftene og foretakene med hovedkontor i Hammerfest for mer per innbygger enn hva som er tilfellet i både Alta og Sør-Varanger, noe som ikke minst skyldes de store selskapene innenfor fiskeri i byen.

– Hammerfest har mer fremmed eierkapital enn Alta. Det blir spennende å se hvordan dette slår ut i tiden som kommer.