Melkeroboten er på plass. En teknostasjon, midt mellom møkk og rautende kyr.

Det harmoniske dyret vugger rolig inn i båsen. En robotarm beveger seg mot understellet på kua. Ut skytes et rødt lys som blinker under juret, før den prøver å sette koppen på plass. Den bommer et par ganger, men det tar ikke mange sekundene før den treffer spenet.

– De følger fortsatt vår døgnrytme. Etter hvert som de er blitt mer vant med roboten, kommer de til å finne sin egen rytme, forklarer Jørn Suhr mens han stirrer på en skjerm som henger ved roboten.

– Dette er fremtidenPå skjermen har han full kontroll over hvilke kyr som har vært inne og melket, og hvor lenge siden sist. Mens melkingen pågår vises direkte informasjon over hvor mye som er melket, hva som er forventet av denne kua og status på hver spene. Bonden forklarer hvordan den regner ut og fører statistikk, samtidig som en av de fire vakuumkoppene spretter ut.

– Oi, ja, nå hadde den akkurat det som var forventet. Den er smart den her maskina.

Se videoreportasje i vinduet øverst!

Han ler godt mens han snur seg tilbake til skjermen med et bredt glis.

– Hvis kua blir urolig kan jeg bare trykke på en knapp her, så faller det ned kraftfór.

Han trykker på touch-skjermen og kua får seg litt ekstra fór. Samtidig forklarer han at man også kan styre platen som fanger opp skiten og spyle gulvet bare ved få trykk på skjermen. Alt det samme kan også styres fra kontoret, og inne i huset på andre siden av gårdsplassen.

– Jeg må bare si at jeg er imponert. Noen er fortsatt litt trege med å komme seg ut. De tror de skal få mer mat, sier han mens han gir kua et par klapp på baken og den rusler videre.

Ikke gratisBonden på Aronnes melket kyr i over 20 år før han bestemte seg for å investere omtrent 1,5 millioner kroner i roboten.

– Det er enormt arbeidsbesparende, og i tillegg så er det fascinerende. I starten da vi begynte med det her var jeg bare sjokkert over hvordan det i hele tatt går an, sier han.

Familien Suhr er nå nummer 12 i Alta, av omtrent 40 melkeprodusenter, som får installert melkerobot. Jørn tror flere vil følge i samme spor fremover, og forklarer at båsfjøs hvor dyrene står fastlåst, blir ulovlig innen ti år.

– Mange kommer nok til å investere, men jeg frykter også at mange kommer til å legge ned. Det er en stor investering å gjøre, så det krever at man har en viss melkekvote og antall dyr, påpeker bonden.

Familievennlig investeringNå får han og kona Line mer tid til å faktisk stelle med dyrene, og Jørn gleder seg til å kunne prøve å leve litt mer som andre familier. Ofte har han måttet ta seg av stell og melking i fjøset, mens Line har tatt seg av barn og fritidsaktiviteter.

– Vi er jo sammen om både gården og familien, så da må vi investere i hjelpemidler som kan gjøre hverdagen mye enklere, begrunner han.

Fristende å økeMed omlag 40 prosent frigitt arbeidstid vil det være aktuelt for Suhr å utvide produksjonen. Det er også et utviklingstrekk som går igjen hos de andre bøndene i Alta, etter inntoget av melkeroboter. Vegard Hykkerud (36) har hatt melkerobot på Heimdal gård de siste fire årene. De har økt melkeproduksjonen med 2.500 liter pr ku.

– Vi produserte utrolig mye mer melk fra dag én, samt at kvaliteten er blitt bedre. Dyrene får gå fritt, atferden har endret seg, og det har blitt mer ro over fjøseT, forklarer Hykkerud.