Sauebonden fra Aronnes har hatt 200 sauer på sommerbeite i Nuvsvåg, men da han skulle sanke dem inn i høst, fikk han sjokk. 81 dyr manglet.

– Jeg har aldri opplevd større tap. 63 lam og 18 sau er borte eller drept, sier Simensen, som forteller at han har funnet mange ferske kadaver etter det han mener er gaupeangrep.

– Vi har funnet dyr med strupen bitt tvers av. Det er forferdelig å finne slikt. Dyra pines jo. Dette kan jeg ikke fortsette med. Familiebedriften blir rett og slett spist opp av rovdyr, sier Simensen, som har gården sin på Aronnes..

Stoler ikke på bøndene?Simensen er kritisk til Statens naturoppsyn (SNO), som han mener har altfor høy terskel for å fastslå at sauene er drept av rovdyr.

– Det holder ikke at vi har tatt bilde av sau, hvor halsen er bitt tvers over, eller at vi er ti mann som har sett det. Nei, SNO må ha vært her og sett at det er et dyrebitt over halsen eller nakken, før de kan konkludere med at det er rovdyrtap. Ellers blir det «årsak ukjent». Mange ganger er kadaveret nesten helt oppspist, og da er det jo umulig å se etter dyrebitt. Noen sauer dør naturlig, men ikke 80 dyr, påpeker Simensen.

Siden krigenSimensen har drevet med sauehold siden 2000 i sitt eget navn. Før den tid hjalp han foreldrene, som igjen hadde overtatt gården fra Oves besteforeldre.

– Det har vært sauedrift og gårdsdrift her siden rett etter krigen. Men nå er det slutt. Det er veldig trist. Vi startet jo med sau fordi vi er glade i dyra og fordi ungene skulle vokse opp med dette livet, sier Ove.

Han har seks barn. Den yngste er 16 år.

– Hun visste tidlig hvordan lammene ble til og dette fortalte hun gladelig om i barnehagen. Vi synes det er verdifullt å vise ungene hvordan kjøttet og maten blir til. Det er ikke noe som lages i kjøledisken på Rema, sier bonden, som har satset på kvalitet fremfor kvantitet.

– Vi driver med avl og har levert stjernelam. Men dette ødelegger motivasjonen, sier han.

Flyttet fra rovdyra

Simensen hadde tidligere sauene i Transfarelvdalen, men flyttet på grunn av store rovdyrtap. Tidligere år har han hatt tap på rundt 7-8 prosent, men i år er tallet rundt 40 prosent. Knut Simensen, sauebonde fra Holmen i Raipas, føler med sin kollega. Selv har han sau på beite i Lokkarfjord.

– Jeg har heldigvis ikke hatt så mye tap i år. Rundt 7-8 prosent, som er ganske normalt. Men jeg har en kollega her ute i Lokkarfjord som i likhet med Ove har hatt store tap i år. Vi har funnet masse kadaver og tatt bilde av dem også, sier Knut Simensen.

– Ikke naturlig dødHan mener også det er altfor vanskelig å få dokumentert rovdyrtap.

– Det er nesten så de må ha lagt igjen navn og nummer, sier han bistert, før han legger til at han selv har funnet mange dyrekadaver i år.

– Et sted fant vi to lammekadaver bak en stein. Og deretter tre døde sauer like i nærheten. Hvor sannsynlig er det at sauene som gikk friske ut på beite plutselig dør en naturlig død, på samme sted? Nei, det kan virke som SNO ikke er interessert i å tolke noe i favør av sauehold, sier han og spør:

– Og hvor er SNO? De har ikke vært ute for dokumentere skadene.

Skjønner reindriftaBåde Ove og Knut sier at de føler seg mistenkeliggjort, og at de skjønner reindrifta, som har blitt uglesett i årevis etter at de har forsøkt å få tatt ut flere rovdyr.

– Vi er i akkurat samme situasjon. Det er for ille at man ikke skal bli trodd, sier Ove.

Han mener det ikke burde vært rovdyr i områder der man har lagt til rette for utmarksbeite.

– Alternativet er innmarksbeite, altså å ha sauen innenfor gjerde hjemme, men det er det ikke arealer nok til. Og dessuten gir det ikke samme kvalitet på kjøttet.

– Kan dere passe bedre på sauene?

– Man skal ha ukentlig tilsyn, og det har jeg hatt gjennom hele sommeren. I tillegg har jeg folk jeg kjenner ute i Nuvsvåg som hjelper til. Men skal du unngå at rovdyrene tar dyra, må du ha folk rundt flokken kontinuerlig, og det går ikke.

I løpet av høsten sender Ove det som er igjen av saueflokken til slaktebenken.

– Det er veldig trist. Men jeg har ikke annet valg. Jeg kan ikke overlate drifta til ungene når det er så vanskelig å drive. Man stanger hodet iveggen hele tida. Jeg føler ikke at vi har Staten på vår side.  I tillegg er det underproduksjon av lammekjøtt i Norge. Så jeg skjønner ikke politikken, sier Ove Simensen.