Etter at Altaposten avdekket at innsamlet glass ikke gjenvinnes, har Vefas og Norsk Glassgjenvinning i Fredrikstad funnet en løsning i fellesskap. Det er utmerket at man nå klarer å enes om prising som er økonomisk forsvarlig og at innbyggerne ser at samvittighetsfull kildesortering og miljøengasjement har noe for seg.

Etter Altapostens fokus har det vist deg at den dyre og kronglete returordningen gjelder for Nord-Norge generelt. Det betyr at svært mye glass rett og slett deponeres, uten at forbrukere og kunder har vært oppmerksomme på dette. Det er naturligvis i alles interesse at glass ikke puttes i hvitposen, og at vi har bevisste forbrukere som sørger for at glass behandles forsvarlig, men det er grunn til å frykte at motivasjonen kan få en knekk når bare halve jobben blir gjort.

Lange avstander hadde laget et uheldig prisregime. Vefas fikk 300 kroner per tonn glass de leverte, mens det kostet dem 900 kroner per tonn i frakt. Den nye ordningen gjør at  Vefas får 400 kroner per tonn og 484 kroner i frakttillegg. I tillegg gjelder å lage et system for returfrakt nordover, slik at prisene kan komme enda lengre ned.

Før helga kunne Altaposten fortelle at resirkulert glass kan benyttes til blant annet isolasjon og at fyllmassen nå kan komme til anvendelse for Jan Opgård AS og andre maskinentreprenører som jobber på E6. Dette er en vinn-vinn situasjon, spesielt hvis man klarer å få et visst volum og god dialog mellom de ulike aktørene. Til syvende og sist blir det også her et spørsmål om å levere et produkt som er prismessig konkurransedyktig.

Videre må det være nasjonal miljøpolitikk at man legger til rette for et system som ikke gir økonomisk tap, uansett om man er avsender eller mottaker av avfall. Uansett hvor man har sin adresse. Miljøregnskapet må være dimensjonert for at langstrakte Norge har store avstander og at det kan være problematisk å skape økonomi ut av alle avfallsgrupper. Det kan nemlig ikke være videreforedling av avfall på hvert nes.

Vi er på mange måter imponert av hvordan forbrukerne lokalt har taklet overgangen til sortering, for eksempel når det gjelder plast. Vi har vært langt fremme i mange år og skal være stolte av det. Det må imidlertid være sammeheng mellom de holdningene man streber etter og gjennomføringen i tråd med det vi mener er de beste intensjoner. Da blir det også et poeng at vi klarer å utvide ordningen og sørge for at både næringslivet og kommunene blir med på fellesløftet.