– Kunnskap er vårt viktigste våpen

Kunnskapsminister Henrik Asheim mener Forskningsdagene er svært viktig for å nå ut til flest mulig med ny kunnskap. – Kunnskap er blant annet våpen mot mot frykt og fremmedgjøring, sier han.

FORSKER-VINNERE: Torbjørn Øygard Skodvin (t.v.) og Morten Svendsen Næss skal representere UiT i den nasjonale finalen i Trondheim. Foto: Karine Nigar Aarskog

nyheter

Vi er midt i den årlege forskingsfestivalen Forskningsdagene, som arrangerast for 23. år på rad. Temaet for årets festival er «verdiar».

– Utgangspunktet for årets tema var bioøkonomi, fordi det er eit satsingsområde for Forskningsrådet og fordi det forskast mykje på dette for tida. Men vi landa i staden på temaet «verdiar». Det er langt breiare, og famnar om fleire forskingsfelt og forskarar, seier Sidsel Flock Bachmann, kommunikasjonsråsgjevar for Forskningsdagene.

– Men verdien av forsking er alltid viktig, ikkje berre i år, legg ho til.

Også konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) meiner verdien av forsking og kunnskap er uvuderleg.

Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) mener verdien av forskning er uvurderlig. Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix


– Kunnskap er vårt viktigaste våpen, verktøy og vern. Våpen mot frykt og fremandgjering, verktøy for å møte store samfunnsutfordringar og skape nye verdiar - samt vern mot kreftar som kan skape uro i samfunnet. Kunnskap og kompetanse er dessutan Norges fremste konkurransefaktorar.

Se oversikt over resten av Forskningsdagene-arrangementene i Nord-Norge

Takkar Frank Aarebrot

Forskningsdagene starta 20. september, her i Tromsø med regionfinale i Forske Forskar Grand Prix, og varer til og med søndag.  Noko av det du kan få med deg i helga er Laurdagsuniversitetet i spektakulære og historiske omgjevnadar - nemlig på Halddetoppen i Alta, der Kristian Birkeland etablerte forskingsstasjonen sin for å observere nordlyset. 

– Forsking er viktig fordi det bringer fram ny kunnskap, innsikt og erkjenningar, og Forskningsdagene er eit svært viktig bidrag til at kunnskapen som fremskaffast når ut til flest mogleg, seier Asheim. 

Han understrekar at kunnskapen må formidlast og forstås dersom den skal takast i bruk. 

– I dag kan forsking formidlast gjennom lange kronikkar eller korte tvitringar. På 200 minutt kan vi få mykje innsikt i 200 års historie, takka vere no avdøde professor Frank Aarebrot. Det at fleire forskarar når ut til mange, skaper engasjement og bidreg dessutan til ein meir opent tilgjengeleg forsking. Det bidreg til at vi kan ha tillit til den kunnskapen som presenterast.  

LES OGSÅ: Her er vinnerne av Forsker Grand Prix Tromsø

– Ekstra aktuelt i år

Bachmann seier det er viktig at Forskningsdagene kvart år har eit tema som er aktuelt. Mykje av debatten i forkant av årets stortingsval handla om nettopp norske verdiar, dermed kan Forskningsdagene seiast å vere ekstra aktuell i år.

– Det var litt artig. Temaet for Forskningsdagene bestemte vi så klart lenge før valkampen starta, seier ho og humrar. 

Innanfor temaet «verdiar» satsar Forskningsdagene ekstra på følgjande tema: 

  • Blå, grøne og fornybare verdiar, noko som inneber mellom anna havbruk, landbruk, klima og miljø. Til dømes betre utnytting av jordbruket og fiskeressursane 
  • Verdiskaping i den digitale verda
  • Verdien av eit liv, helse og migrasjon
  • Verdiar i samfunnet - kva betyr verdiar for verdiskaping?

– Verdibegrepet er veldig bredt. Det har vore opp til dei lokale arrangørane å fylle det med forsking og tema dei synest passar inn, seier Bachmann.

Debattar særleg populært

Ho meiner Forskningsdagene har auka i popularitet dei siste åra.

– Kvaliteten på arrangementa under festivalen vert betre og betre. Vi ser aukande interesse for debattar og kveldarrangement på stader som kafear og kulturhus, der folk samstundes kan ta seg ein kaffi eller øl.  Særleg er vi glade for større interesse frå unge vaksne og vaksne, seier Bachmann.