Altaposten hadde for en tid tilbake et oppslag hvor vi satte søkelyset på nye krav til kompetanse for lærere. Dette kravet er gitt tilbakevirkende kraft, noe som fører til at lærere med opp til seks års utdannelse risikerer å bli «avskiltet».

En av disse er Odd Johan Jakobsen ved Elvebakken skole, som frontet saken i Altaposten for å vise konsekvensene av kompetansekravet dersom det settes ut i livet. Kravet tilsier at lærerne blir satt på sidelinja  i engelsk, norsk og matematikk dersom de ikke har skaffet seg minimum 30 studiepoeng i disse kjernefagene. Det kan ramne mange lærere som i dag tilfredsstiller dagens kompetansekrav, men ikke morgendagens.

Tidligere så det ut til at stortingsflertallet i budsjettinnstillingen avviste  å myke opp krravet. Flertallet ville gi kompetansekravet tilbakevirkende kraft, noe som igjen kan føre til at en rekke lærere risikerer å ikke få undervise i kjernefag sojm de har gjort i en årrekke.

Ap ordner opp?

Nå kan det ifølge en NTB-sak se ut som Arbeiderpartiet mener de skal få Stortinget med seg på å endre reglene for kompetansekrav til lærere. NTB viser til et oppslag i Dagbladet om saken.

– Vi vil stoppe avskilting av lærere, og det er jeg sikker på at vi kommer til å få flertall for i Stortinget, sier Trond Giske, utdanningspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, til Dagbladet.

Venstres utdanningspolitiske talsperson, Iselin Nybø, er også tydelig overfor avisen på partiet ønsker å endre reglene, som slår fast at lærere i grunnskolen må ha fordypning i matematikk, norsk og engelsk.

Regelverket ble innført i fjor sommer. Det er blitt heftig debattert den siste uken etter at Kunnskapsdepartementet sendte ut et skriv som skulle klargjøre reglene, men som flere mener har skapt forvirring.

Både KrF og SV har tidligere innrømmet at de to partiene skulle ha støttet Sp sitt nei til lovendringen, men stemte feil, alt ifølge Dagbladet. Dermed er veien åpen for at det kan bli flertall på Stortinget for en lovendring.

Lærerorganisasjonene har vært svært bekymret for de nye kompetansekravene, fordi de frykter at erfarne lærere med lang fartstid vil bli erstattet av mindre erfarne lærere som fyller kompetansekravene. Rundskrivet fra Kunnskapsdepartementet understreket at skolene får bruke skjønn når regelverket om lærernes kompetansekrav skal tolkes.