(se bildeserien av utvalgte folk fra konferansen)
Kjentfolk, fintfolk og dobbelt så mange påmeldte som arrangøren på forhånd krysset fingre for. Konferansen "Sammen for villaksen" har bevist det vi allerede vet; den sølvblanke, befinnete skapningens enestående plass hos det norske folk.
Og ordene forsiktig optimisme er ikke lenger dekkende, desperat optimisme passer bedre. Forskere trakk nemlig opp noen linjer som gir all mulig grunn til bekymring for ville Salmo salar, også i Altaelva.
Innkrysning
Forskningsleder ved NINA, Kjell Hindar, sa at selv om næringen har blitt flinkere å holde fisken i merdene, så rømmer det stadig mye på grunn av voldsomt økt produksjonsvolum. Av 125 elver fant de sterk genetisk innkrysning av oppdrettslaks i 25 prosent, viste han til.
Leppefisk er ufisk
Professor Trygve Poppe var tordnende kritisk til påfunn fra næringen for å kvitte seg med parasitter. Et er bruk av rensefisk. En potensiell helsemessig bombe, sa han.
– Leppefisk fanges på Sørlandet og Vestlandet og sendes til merder langs hele kysten av Norge. Det er totalt ubegripelig at denne aktiviteten får lov å fortsette. Den her helt forkastelig av en rekke grunner, sa Poppe, som var klar på en ting:
Lusa i verden
– Jo mer oppdrettsfisk i nord, jo mer vil sykdomsproblematikken øke, sa han, og ga grunn til å prise seg lykkelig fordi villaks ikke så lett får virus.
Forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, Karin Krohn Boxaspen, sa at lakselusa i Atlanterhavet er genetisk den samme som lakselusa i Stillehavet, og at den dukket opp for 3 til 5 millioner år siden.
– Den er utrolig flink til å finne laksefisk, og når den utvikler resistens, sprer resistensen seg over hele Atlanteren på bare 11 år, sa hun.
Et klart signal
Det er grunn til å minne om at på første benk satt Hans Majestet Kong Harald og fulgte tålmodig med.
– Kongen til stede? Stort klarere signal er det ikke mulig å gi, var det flere enn bare en deltaker som ga uttrykk for overfor Altaposten.