Årets revy er med rette kalt «I lånte fjær», der hele 12 av 18 sketsjer var lånt fra andre revyer rundt om kring i det ganske land. Et par av sketsjene var i tillegg hentet fra nettet.

– Vi kunne uten problemer lagd morsomme sketsjer av flere aktuelle saker, som blant annet DNB-saken som dukket opp nylig, men vi hadde bestemt oss for dette konseptet, opplyser veteranen Alf Harald Strand.

– Så det er ikke på grunn av latskap at dere har lånt så mange sketsjer fra andre revyer?

– Nei, nei, nei, parerer Trond Sætermo, som også er en av veteranene i revyen. Han forsetter ivrig:

– Vi hyller andre revyer med å ta fra dem, for så å lage en lokal vri av det hele. Samt at vi ønsket å vise publikum hva som skjer i de forskjellige revymiljøene andre steder i Norge. De fleste av disse sketsjene vil vårt publikum aldri fått sett ellers.

Handelslekasje

Funket dette?  Ja visst gjorde det det.

Med å lage en lokal vri  av sketsjene klarte den etter hvert så erfarne og kreative gjengen å lage treffsikre oppføringer krydret med flere morsomme sangnumre.

Akkurat slik en bygderevy skal være.

Handelslekkasje: Ingeborg H. Mauseth og Åse Andreassen satte standarden for kvelden i sin hysterisk morsomme parodi av hammerfestingen Goggen og ordfører Monica Nielsen. Foto: Freddy Ludvik Larsen

Mange av sketsjene høstet solide klapp- og lattersalver, men sketsjen «Handelslekkasje», som var tredje nummer ut og som for øvrig er lånt fra Lånkerevyen for anledningen, var en ekstra morsom sak der hammerfestingen Goggen Hansen og våres egen ordfører, Monica Nielsen, ble parodiert etter å ha havnet i en absurd situasjon ved et buss-stop.

Flere av publikum kjente seg nok også igjen fra barndommen når Goggen ikke klarte å motstå fristelsen med å stikke tunga bort i den frosne stolpen på buss-stoppet. Mange lo da så tårene trillet.

Og situasjonen ble selvfølgelig mye verre når ordfører Nielsen dukket opp.

Med dette satte Ingeborg H. Mauseth og Åse Andreassen standarden for kvelden, og vi i salen kunne bare sitte ned å la oss underholde mens gjengen på scenen sørget for at lattermusklene fikk en solid trim.

Hører hjemme på en scene

Høydepunktene var altså mange denne kvelden. Uten mulighet til å nevne alle vil jeg likevel trekke frem noen flere. Revydronningen selv, Gro Sørensen sitt levende portrett av ordførerstolen, samt Reidun Andreassen sin fremstilling av et skilsmissebarn brakte også raskt latterkulene frem.

Alf Harald Strand sin tolkning av slipsettet på Korsnes var også hyllende morsomt fremstilt. Den mannen hører hjemme på en scene. Mens Unni Jensen og Lindis Todal tok den helt ut i sangnummeret «Ikea», fikk publikum også et snodig innblikk i den bibelske fortellingen om ”Det siste måltid” og hvordan det kunne ha utartet seg om de den gang hadde slitt med all verdens matallergier og dietter, slik som vi gjør i dag.

Forventet mer

Men, for det er et lite men.

Selv om at vi ble advart med tittelen på revyen hadde undertegnede helst sett at det var flere egenproduserte sketsjer. Det er rart med det, med det er nå tross alt litt ekstra moro når man vet at sketsjene er egenprodusert og eksklusiv, selv om at det er en kjensgjerning at revyer blir inspirert og at de låner ideer fra hverandre – for så å videreutvikle dem.

Talvikrevyen har i en årrekke levert solide sketsjer, og fra en så erfaren og kompetent gjeng, må det være lov å forvente det lille særegne som vi blitt bortskjemt med opp gjennom årene. Dette gjør at det blir terningkast fire istedenfor en sterk femmer.

Back to basic

Likevel, verken jeg eller den gjennomsnittlige revypublikummer merket neppe noen forskjell, til tross for at brorparten av sketsjene var lånt av andre, til dette er gjengen bak talvikrevyen for dreven.

Med innlevelse og timing gjorde de helt klart sketsjene og sangnumrene til sin egne.

Gro Sørensen og resten av gjengen har all grunn til å være stolt av det de har fått til og  etter forestillingen kan en lykkelig revydronning fortelle til Altaposten at det har vært deilig å slippe å skrive selv i år, men heller kunne konsentrert seg om å tilpasse og  bruke tid på å øve inn de ferdiglagde sketsjene.

– For det er veldig tidkrevende å produsere egne sketsjer. Uansett, til neste år er det Back to basic og da kan jeg love alle at vi er tilbake med egenproduserte sketsjer og sangnumre.

Bidrag fra ungdommen

Bygderevyen er basert på dugnad og befolkningen i Talvik bidrar generelt flittig til at revyen og den etterfulgte festen skal kunne avholdes år etter år.

Det også etter hvert blitt en slags tradisjon at 10. klasse ved Talvik skole er med å bidrar med scenearbeid og sketsjer til revyen.

Revysjef Gro Sørensen kan melde at mye av nyrekrutteringen skjer på denne måten, mens elevene på sin side opplyser at det er veldig morsomt å få denne erfaringen.

Flotte talenter

I år tok Elin Simonsen Kristiansen og Marianne Falsen oss med på et vanvittig juleeventyr, mens Mathias og Eskil Kjellmann sørget for at rekvisita og annet stash var på riktig plass til hver av sketsjene.

– Det var kjempeartig opplyser de to jentene oppglødd etter at de er kommet ned av scenen.

– Ikke var vi nevøse heller, eller jo, rett før vi skulle på scenen ble vi nervøse. Men det var kjempemorsomt likevel.

Tekst og foto: Freddy Ludvik Larsen