Pappa Lars Krempig har fyrt opp bålet ved boligen ved Øytun folkehøgskole. Med seg har han de to minste brana, Runa (10) og Narve (7). Vi er på besøk for å høre om hva friluftslivfamilien synes om å ha kamera på slep, samme dag som programserien fortsetter på NRK.
– Heldigvis er det ungene som har fått mest TV-tid, sier Lars humoristisk.
– Er det artig å se seg selv på TV?
– Det er veldig gøy, og hele familien er glad for å høre fra andre at vi er med på å inspirere. Folk forteller at de har lyst til å komme seg ut, og gjøre som oss. Vennene mine synes jo at det er bra barne-tv, og det hender at ungene som er på foredrag kjenner oss igjen.
– Det er en litt rar følelse, men også litt morsomt, sier Runa.
– Det er alltid noen som vil klemme oss, skyter Narve inn.
– Da vi var på fjellfestivalen i sommer, måtte ungene begynne å skrive autografer, det var jo ganske snodig, legger Lars til.
Positiv respons
Så langt har familien kun fått gode tilbakemeldinger fra alle kanter. Det å bli gjenkjent på flyplassen og andre steder er fortsatt rart, men lar det ikke gå til hodet.
– Jeg føler at oppmerksomheten er fullt ut positivt. Vi har nok heller ikke blitt høye på pæra, egentlig er det bare sjarmerende at å se at noe så enkelt som det her, kan bli en inspirasjonskilde for andre, sier Lars.
– Det er samtidig fascinerende å tenke på at «alle» unger i Norges land ser oss på barne-tv. Det er jo litt skremmende, sier de to minste.
– Men også veldig kjekt å se foreldre som synes det er et fint program for ungene. Sånt gir selvfølgelig masse inspirasjon, og jeg blir veldig glad når mor, far eller hvemsomhelst skriver til oss på Facebook; «Nå har jenta våres bestemt for oss at vi på snøhuletur», fortsetter Lars med.
Når familien ser tilbake på fjoråret, har det skjedd mye, også utenfor kameralinsa. Blant annet ble de tildelt Altalaksen, og kåret til Årets Villmarking, men det er fortsatt turene som står i fokus.
– Har dere hatt det fint på tur?
– Det er litt vanskelig å gjøre ting ute. Man må liksom gå opp bratte bakker, og da blir man litt sur når man ikke klarer det, men så blir man glad igjen når vi kommer i mål, forteller Narve entusiastisk.
Ifølge Lars, er det nettopp det turen skal handle om.
– Sånn det er å være på tur – oppturer og nedturer, og da er det ekstra godt å nyte en velfortjent sjokoladebit rundt bålet, sier han.
Lars forteller at filmprosjektet har gitt dem et ekstra puff til å dra på turer.
– Det har selvfølgelig vært artig å få med filmprosjektet, man få jo lyst til å gjøre litt ekstra. Det har blitt veldig mange turer, men ikke alt på grunn av filmingen. Blant annet har vi fått med oss forsker Audun Rikardsen, og fikk noen utrolig fine bilder av laksen, sier Lars mens det knitrer i bålet i friske minusgrader.
– Av de turene jeg selv synes var veldig stas, var det å padle ned Altaelva. Det var veldig gøy å endelig få gjøre dette med ungene. Jeg så jo hvordan de kosa seg nedover i stryka, sier han
– Vi har så mange flotte steder, og det er så fint i Alta for å jakte på rype og hare, og fiske. Man kan se på så mange fine dyr, legger Narve til.
– Hvordan var det å bli utpekt som ambassadører for Alta?
– Veldig stas og veldig motiverende for oss å få den æren og tilliten. Det er noe jeg ofte tenker på – du verden, vi er beæret med det. Så derfor prøver vi å være litt bevisste når vi reiser rundt og holder foredrag. Passer på å kle vi på oss altalaksen, og er Alta-ambassadører med rak rygg, sier Lars.
– Det gjør jo at man sier litt ekstra mye om Alta, og blir ekstra fokusert på det å vise med ord, bilder og film hvor fint det er å bo i Alta.
– Hvordan har det vært for barna?
– Man skal ikke overdrive, men jeg vet ikke helt om de forstår helt rekkevidden av hva det innebærer. Uansett har vi nå et fint smykke til å ha på genseren, og er veldig glade for å kunne prate om Alta og Finnmark; Med en skikkelig fin vinter, masse godt skiføre, midnattssol, mange gode fiskevann, ryper, og alt som kan gjøres ute, sier Lars.
Fortsatt hemmeligheter
I dag sendes første episode i tredje sesong i serien på NRK, men de ønsker ikke å røpe for mye ennå.
– Det vi får se i dag, er da vi var ute med Gunnvald Hansen i Kongsfjorden for å plukke måsegg. Vi kjenner nemlig en litt eldre kar i Kongsfjorden som er veldig ivrig etter å slike. Vi er også ute og setter krabbeteiner, forteller Lars.
– Dere får også se da vi var på Haldde for å finne jerv, sier Runa
– Et viltkamera hadde oppdaget Jerv ved et reinkadaver pappa hadde lagt ut. Så vi drar ut for å lete etter jerven.
– Og så har vi vært en tur på Svalbard, sier hun lurt.
Lvisstilsvalg
Det at ungene har fått turglede inn med morsmelken, er ifølge Lars deres forsøk på å slå et slag for familieturen.
– Å kunne gjøre slikt sammen som en familie er veldig flott, men vi er nok ikke så ekstreme som folk tror. Ungene er fortsatt med på håndball, fotball og andre aktiviteter, sånn sett lever vi et normalt liv, sier Lars
– I tillegg er det veldig artig at storesøster og mellomstoresøster er gira. De har nemlig veldig lyst til å ta jegerprøven! Ellers er det helt normalt at ungene ikke blir så interesserte i friluftsliv i en periode, men har de fått det inn med morsmelka, så preger det resten av livet.
– Når vi blir gamle kan de dra med oss på tur, så det en nok liten egoistisk baktanke, sier han humoristisk.