Gasskanonen i Skillefjorden utenfor Alta hadde sin første vellykkede skredutløsing fredag i forrige uke, 18. desember. Grunnet store snømengder og «riktig» vindretning lå forholdene til rette for at det bygget seg opp betydelige mengder snø i det rasfarlige området.
– Utstyret ble installert høsten 2014, men på grunn av lite snø første vinter har testingen vært begrenset, skriver Statens vegvesen i en melding.
– Å helvette!
Videoen du ser i vinduet over, som er sendt til oss fra Statens vegvesen, viser hvordan eksplosjonen først går av. Deretter er det stille. Mannfolkene som står bak kamera ler litt, før snøskredet plutselig kommer til syne:
– Der kommer masse.
– Gjør det?
– Å dæken...
– Å helvette! Der også? Dæven han søkki...!
– Det her trudde æ faen ikke skulle gå!
Historisk
Ingeniørgeolog Trond Jøran Nilsen i Statens Vegvesen har tatt opp videoen. Han jobber med skredsikring hos vegvesenet, og er en av de som har vært tettest på gasskanon-prosjektet i Skillefjorden.
Han bekrefter at dette er første gang en gasskanon har vært benyttet på norsk jord for å sprenge løs et snøras.
– Tidligere har man brukt dynamittladninger eventuelt gasseksplosjoner ved hjelp av såkalte DaisyBells, som henges under helikopter og flys opp mot skredene før gassblandingen antennes. Dette er den første fastmonterte gasskanonen som er benyttet på norsk jord, og sånn sett var det greit å se at den fungerte, sier Nilsen til Altaposten.
Eksplosiv metode
Ved hjelp av høyeksplosiv gassblanding, der propan og oksygen blandes sammen og antennes i en spesialdesignet «kanon», skapes det en trykkbølge som utløser skredet.
– Ved en slik metode tar vi kontroll i stedet for å vente på at skred kanskje kommer. Slik kan vi unngå skader, samtidig som vi ikke trenger å holde vegen stengt i lang tid på grunn av skredfare, sier ingeniørgeolog Trond Jøran Nilsen, som jobber med skredsikring i Statens vegvesen Region nord til egen nettside.
Vellykket
Nilsen forteller at gasskanonen egentlig var klar til å ta ned skred allerede i fjor.
– Men grunnet lite snø og stort sett feil vindretning var det en «dårlig rassesong». Nå i desembrer fikk vi først et stort snøfall på nordvestlig vindretning, deretter snudde vinden kjapt tvert rundt til sørlig liten storm. Det fylte skikkelig på henget i Skillefjorden, sier Nilsen.
Han medgir at de ble tatt litt på senga av hvor fort det gikk:
– Det kom litt brått på. Optimalt skulle vi sprengt tidligere, for når vi nå utløste raset ble det såpass stort at masse rekkverk ble ødelagt samtidig som vi måtte brøyte masse. Ideelt sett sprenger vi tidligere, slik at rasene ikke når helt fram til veien, forklarer han.
– Men samtidig viser dette at gasskanonen fungerer?
– Ja, for vi hadde kontroll med dette selv. Dette er aktiv skredkontroll i praksis, sier Nilsen.
Nasjonalt teststed
Kanonprosjektet i Skillefjorden vil ifølge Nilsen bli tett fulgt og deretter evaluert. Tanken er at forskningsporsjektet skal gi svar på blant annet om kanonen er effektiv nok sammenlignet med andre metoder.
– Vi prøver gasskanonen ut i Skillefjorden, får vi gode resultater er det aktuelt å bygge lignende anlegg andre steder i Norge. Sånn sett er området et nasjonalt test-sted, sier Nilsen.
– Alternativene til å utløse skredene er å bygge tunnel eller dyre overbygg. Et gasskanon-anlegg er atskillig mye billigere enn andre løsninger. Dermed er slikt særlig aktuelt langs rasutsatte, mindre trafikkerte strekninger, sier han.