Dagens ordning, der jakta i all hovedsak skjer på privat grunn, men hvor Fefo legger beslag på alle inntektene, gir ikke grunneierne noe tilbake. Nå kan et grunneierlag som er under stiftelse sikres inntektene, og overskuddet gå til fellesskapet i form av Tverrelvdalen IL.
– Vårt utgangspunkt er at grunneierne skal få noe tilbake. Kommer inntektene idrettslaget til gode, vil grunneierne indirekte høste av at vi kan gi et bedre tilbud til bygdas unge og gamle, klargjør leder i Tverrelvdalen IL, Otto Aas.
Kommet langt
Han er imponert over arbeidet interimstyret i grunneierlaget har nedlagt. Han håper at det første grunneierlaget i Alta kan tilby elgjakt fra høsten 2016, og håper samtidig at det vil gi noen kroner i kassa til klubben han leder.
– Idrettslaget er selvsagt veldig glad om jaktretten kan gi oss noen kroner i faste inntekter, men et viktig formål for grunneierlaget blir å spille en rolle i forvaltning av utmarksressursene til medlemmenes og fellesskapets beste. Grunneierlaget kan bli et talerør i saker som har med interesseområder som naturvern, friluftsliv og bygdeutvikling, påpeker Aas som også er en av grunneierne og klar for å gå inn i grunneierlaget.
Idrettslaget har stått sentralt i arbeidet med grunneierlaget, men Aas understreker at dette ikke er noe idrettslagsprosjekt.
– Kåre Bjørnstad har som interimstyreleder gjort en kjempejobb, med god hjelp av Edvard Romsdal fra Alta Elgjegerforening. Det fine er at elgjegerne og grunneierne synes å ha samstemt interesse av å få grunneierlaget etablert.
Stor jobb
Vedtekter for Tverrelvdalen Grunneierlag er klar. Allerede torsdag er det tillyst stiftelsessmøte der alle er hjertelig velkommen til delta, men hvor en håper at flest mulig grunneiere møter opp og samtidig tegner seg som medlem av laget.
– Først og fremst er grunneierlaget tenkt etablert med tanke på elgjakt. Slik det er nå, lyser Fefo ut jaktrett, og tar all fortjeneste av jakta, uten tanke på at nær 100 prosent av dyrene felles på privat grunn. Vår tanke er at hvis vi som grunneiere kan gjøre samme jobben som Fefo vil pengene bli igjen i bygda. Ideen er nemlig at alt overskuddet av jakta skal gå til Tverrelvdalen idrettslag, sier leder av interimstyret, Kåre Bjørnstad.
Interrimsstyret har arbeidet i rundt et havt år med å kartlegge alle eiendommer fra de øverste sætereiendommene til de nederste i bygda som ikke hører til Fefo. Kartleggingen viser et potensial på arealet på mellom 10 000 og 11 000 dekar (mål).
– Et enormt arbeid fordi det er svært mange eiendommer.Vi har registrert hvem som er hjemmelshavere til nær alle eiendommene i bygda. Vi har ikke tatt med rene boligeiendommer og boligfelt. Nå er vi gang med vervekampanje og tror på god oppslutning for å få til et velfungerende og stort grunneierlag, forteller Bjørnstad.
Første privatvald
De senere tid har det blitt skutt fem til 12 elg årlig i Tverrelvdalen. Elgstammen er i vekst, og det blir antydet at et tosifret antall dyr vil være et normalt uttak. Selv om det skulle bli et privat vald i Tverrelvdalen tilhørende Tverrelvdalen Grunneierforening vil jaktretten årlig bli utlyst til allmennheten og tildelt etter loddtrekning. Avskytningen vil bli avgjort av Alta Viltnemnd og Fefo. Dersom grunneierlaget blir etablert og privatvaldet blir realisert, anslås det årlige inntekter på mellom 30.000 og 70.000 kroner.
Det er Alta kommune som fastsetter størrelsen på jaktfeltene, og per i dag er minstestørrelsen 12.000 dekar. Selv om arealet til Tverrelvdalen Grunneierlag blir mindre enn dette stopper det ikke et privatvald. De ny parameterne i hjorteviltloven gjør det mulig for kommunen å godkjenne jaktfelt med betydelig mindre størrelse dersom beitegrunnlag og den lokale elgstammen tilsier dette.
I Alta kommune er det i dag ingen rene private jaktfelt. Det nærmeste vi kommer er to Heitmann- eiendommer i Kåfjord, hvor det er inngått en avtale mellom grunneierne og Fefo. Jaktfeltet/valdet her består både av privat og Fefo-grunn og fordeles annethvert år mellom partene.