Da sau- og hønsbonde Ivar Bang solgte den 84 dekar store familieeiendommen Skogheim til Alta kommune for noen år siden, fikk han 10 millioner kroner. Eiendommen, rett nedenfor Saga skole, skal snart bebygges med eneboliger og leilighetsbygg.

DIGER EIENDOM: 291 dekar måler den privateide eiendommen (i rødt) som danner grensa mot Alta by. Foto: Alta kommune

Tidligere melkebonde Finn Østlyngen (77) eier en eiendom i samme nabolag på 291 dekar. Den blir stående urørt.

– Ja, det er slik jeg har oppfattet det. Kommunen ønsker ikke eiendommen omregulert til bolig, så da skjer det vel ingenting. For min del kan det gjerne bli boliger her, for gården kommer aldri mer i drift, sier Østlyngen, som drev melkebruket fram til han var 71 år. Ingen ville overta, men fortsatt slår han gress på 33 dekar av den 291 dekar store eiendommen i Nerskogen.

Ikke før 2030

Nå når kommunen går i gang med å regulere eiendommen som nedlagte Transfarelv skole ligger på, rett nedenfor Østlyngens eiendom, sprer boligbyggingen seg østover, ut av byen og inn i Nerskogen. Men det er bare kommunen selv som får regulere eiendom til boligformål, Østlyngen vil fortsette å ligge helt på bygrensa.

– Pr nå er det uaktuelt å åpne for boligbygging øst for Aspemyra. Det er ikke åpnet for dette i kommuneplanen, slår fagleder for arealplan, Hallgeir Strifeldt, fast.

Han peker på at det er solid dekning av områder i Saga og Nerskogen som er avsatt til boligformål.

– Pr i dag er det ikke ønskelig å gå lenger østover, fordi kapasiteten er så god. Planverket åpner ikke for utvidelse østover på denne siden av 2030, sier Strifeldt og peker på både Skogheim, Aspemyrabrinken og Aspemyra som områder som vil svelge unna masse boligbygging de neste 10-15 årene.

Fikk bud

Østlyngens eiendom grenser opp mot både Aspemyra og Aspemyrabrinken, og okkuperer mesteparten av terrenget mellom E6 og Skogvannet. Stort sett er det fin byggegrunn, som i dag er skogkledt.

– For noen år siden fikk jeg tilbud av utbygger og entreprenør Bjørn Arild Johansen om å selge eiendommen, men tilbudet var så dårlig at det takket jeg nei til uten å lukte på det, sier Østlyngen.

– Hvor mye ville han betale?

– Fem millioner. Eiendommen er verdt mye, mye mer som byggegrunn. Men det må tydeligvis bli en gang i framtiden, til dem som kommer etter meg, slår Østlyngen fast, uten å virke spesielt bitter på at jorda rundt huset hans må ligge helt i ro en god stund til.

Spent på regulering

Det gamle skolebygget er saneringsklart og tomta ligger midt inni etablert boligområde. Tomta er på 13 dekar og regulert til «offentlig eller privat tjenesteyting». Nå skal det omreguleres.

SISTE BOLIGFELT: Her, på skoletomta i Nerskogen, kan det bli boligbygging. Men i skogen på oversiden vil det fortsatt være forbud mot bygging. Foto: Vidar Kristensen

– Vi har startet på reguleringsarbeidet, fordi det har vært et politisk ønske at vi skal gjøre det, men vi vet ennå ikke om det er realistisk med boligbygging her. Når området eventuelt er ferdigregulert skal det legges ut for salg, slik at private kan utvikle det videre, opplyser kommunalleder Oddvar Konst.

Strifeldt sier han er spent på flere ting når prosessen er i gang.

– Det er spenning knyttet til vei, vann, avløp, grunnforhold og holdningen til sektormyndighetene. Vi vet jo ikke hva fylkeskommunen, fylkesmannen og Statens vegvesen mener om en slik omregulering. Vi kjenner heller ikke kostnadene, kanskje blir feltet så dyrt å utvikle at det bare må legges bort, sier Strifeldt.