Budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Venstre og KrF, betyr at næringslivet i nord får økt nettleia med 1,5 øre per kilowattime. Økningen i elavgiften er motivert av å finne inndekning av ekstraordinære kostnader for å dekke utgiftene til flykningstrømmen til Norge.

– Privatkundene i Nord-Troms og Finnmark er fritatt for el-avgift og går dermed fri, men avgiftsøkningen vil ramme næringslivet i nord like hardt som næringslivet i sør, forteller direktør i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad.

Økt skatt

Det paradoksale er at det er næringspartiene Høyre og Frp som nå legger økte byrder på næringslivet og boligkundene fra Nord-Troms og sørover. Direktøren i Alta Kraftlag er prinsipielt i mot at nettleia brukes som en skjult ekstraskatt.

– Mange som i dag betaler for nettleien tror gjennomgående at det er nettselskapenes behov for å levere sikker strøm de betaler for. Kjennskapen til at en stadig økende del av nettleien er avgifter, er underkommunisert. Elavgiften har økt omtrent tre ganger så mye som den generelle prisveksten i Norge for øvrig. Nå øker den igjen. Nettleien bør gå til finansiering av strømnettet og sikre god leveringssikkerhet, sier Ramstad til Altaposten.

Klar holdning

Defo, distriktenes energiforening som er de mindre og mellomstore energiverkenes talerør, er klinkende klar på at økningen i elavgift er et bomskudd fra regjeringen. Direktøren i Alta Kraftlag er nestleder i Defo og mener at det er viktig at organisasjonen sier fra. I sitt organ, Defo.no, heter det følgende:

«Vi skjønner at landets folkevalgte trenger penger til ulike behov. Vi forstår at budsjettet har fått en ekstra utfordring gjennom en økt flyktningsstrøm og at en rekke behov og ønsker skal dekkes. Det vi derimot finner betenkelig, er at det er landets strømabonnenter som skal betale ekstra for dette. I praksis har vi fått en flyktningsskatt over nettleien, en nettleie som mange allerede finner i høyeste laget. Knut Arild Hareide (KrF) uttalte til avisen Dagen den 27. oktober at høyere elavgift kan bidra til å dekke økte asylkostnader neste år. Han har fått det som han vil, med hjelp fra Venstre.»

Grønt skatteskifte

Etter budsjettforliket er det varslet et kommende grønt skatteskifte.

– Det har vi slett ikke noe mot, men når vi vet at strøm i Norge er nær 100 prosent fornybar, er det noe forunderlig at det er avgiften på strøm som økes. Vi er klimaets beste venn og fortjener ingen straff, men belønning, sier nestlederen.

Alt fra budsjettforliket er imidlertid ikke bare dårlig nytt for strømbransjen. Tilskuddsordningen for å opprettholde et godt nett i områder med særlig få abonnenter dobles i forliket i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett. Her var forslag at tilskuddsordningen skulle ned fra 20 til 10 millioner i 2016. Etter forhandlingene med Venstre og KrF er ordningen i 2016 budsjettert til 20 millioner.

– Dette er etter Defos oppfatning et steg i riktig retning, vel vitende om at pengene går direkte til fradrag i tariffen til kunder i deler av Norge der det er som dyrest og drive strømforsyning, sier Per Erik Ramstad.