I går omtalte Altaposten luseproblemene ved seks Cermaq-anlegg. Her fikk antallet kjønnsmodne hunnlus passere den absolutte maksgrensa. Mattilsynet truet med store døgnmulkter, men oppdretteren var raskt ute med tiltak og fikk tallet ned igjen.
Regiondirektør Gunnar Gudmundsson i Cermaq forklarte til Altaposten at selskapet ble tatt på senga av årets lusebølge:
– Det er en helt ny situasjon i Finnmark, der lusa har kommet veldig raskt inn, og i store mengder. Vi responderte dessverre ikke raskt nok på dette, men nå mener vi å ha kontroll, sa Gudmundsson, som pekte på havstrømmer eller mye lus hos villfisk som mulige forklaringer på dette.
– Forteller ikke alt
Biolog og fagsjef Erik Sterud i interesseorganisasjonen Norske Lakseelver kjøper ikke forklaringen:
– Det er ikke slik at man kan bli «tatt på senga» av en bølge med voksne, kjønnsmodne hunnlus som plutselig dukker opp. Lusa har lang utviklingstid, den har sittet på laksen i opptil to måneder før den ble voksen. Og i løpet av denne tiden skal man reagere. Fra parasitten treffer fisken og til det er blitt voksne, kjønnsmodne hunnlus har oppdretterne lang tid til å reagere. Så denne situasjonen «oppsto» på ingen måte i oktober, det hadde foregått lenge. Regiondirektør Gudmundsson i Cermaq forteller derfor ikke hele sannheten her, sier Sterud, men roser samtidig oppdretteren for selvkritikk man tross har tatt.
Han påpeker at selskapene skal ha god oversikt over egne lusetall, inkludert hvor langt lusa er kommet i utviklingen fram mot kjønnsmodenhet:
– Når lusa er begynt å bli bevegelig, da er det på høy tid å reagere. Alle «vet» at man må være på alerten i en slik situasjon, men her har Cermaq tydeligvis sovet. Og de har sovet mye dypere enn de gir inntrykk av overfor Altaposten. De har reagert for sent, noe som faktisk er atypisk for oppdrettsselskapene anno 2015. I år har oppdretterne generelt fått en økt forståelse for at også luselarver blir kjønnsmodne på et tidspunkt, dette ser det ut til at Cermaq ikke har fått med seg.
Les svaret fra Gunnar Gudmundsson i Cermaq nederst i artikkelen.
– Vi gremmes
Daglig leder Rune Jensen i organisasjonen SalmonCamera går hakket lengre Norske Lakseelvers representant:
– Vi sitter her og gremmes over uttalelsene til Gudmundsson. For de er så dårlig faglig fundert og preget av så mye feilaktighet at de kun er egnet til å føre folk bak lyset! Når regiondirektøren bruker ord som å si at situasjonen er «uvanlig» og at dette var «uventet», samtidig som han refererer til hittil ukjente havstrømmer og store mengder villfisk som mulige årsaker, er det uttalelser som går på tvers av nærmere 40 års forskning på lakselus. Vi mener det er ufint av Cermaq å utnytte allmenhetens uvitenhet om lakselus dynamikken, ved å kommunisere feilaktige årsakssammenhenger i media. Årsaken til luseoppblomstringen er ene og alene på grunn av høyt lusetrykk i oppdrettsselskapenes merder. Å hevde annet er bare vrøvl, sier Jensen.
Han peker på at det kan gå veldig kort tid mellom bevegelige til kjønnsmodne lus, avhengig av havtemperaturen.
– Når man ser bevegelige lus, så bør man ha som utgangspunkt at de er kjønnsmodne uka etter. Da må man sette inn tiltak umiddelbart! Det kan virke som at det her skorter på fagkunnskapene hos Cermaq. Det er opprørende at oppdrettsindustrien, som selverklært skal være landets neststørste industri etter olja, skal komme med oppgulp om at ukjente havstrømmer og villfisk gir luseoppblomstring.
Blir raskt enorme mengder
Naturvernforbundets Anne Karin Daniloff peker på det samme:
– Den ene tellinga viste 2,13 voksne hunnlus per fisk. Det er ikke sånn at man «plutselig» får så mye lus på en lokalitet. De har hatt lang på seg tid til å reagere, sier Daniloff.
Hun peker på at lusetallene per fisk kan virke små for uinnvidde.
– Men prøv å gange dette opp med antall fisk, og med hvor raskt de produserer avkom etter at de blir kjønnsmodne, så ser man fort at det kan bli enorme mengder lus på kort tid om ikke oppdrettsselskapene reagerer raskt nok. Det har ikke Cermaq gjort her, de burde skjerpe seg. Lokalitetene har produsert store mengder lus før det ble gjort tiltak, det er på ingen måte godt nok, sier hun.
– Og hva angår påstanden om at villfisk eller havstrømmer kan ha ført til oppblomstringen – Sørøya og Langfjorden ligger langt fra hverandre, med mange andre anlegg imellom. Det er meget merkelig om akkurat disse anleggene, som tilhører samme aktør, skulle rammes. Nei, det virker som at problemet er hos Cermaq, for det er de som ikke har reagert når lusetallene har begynt å øke på. Slik vi leser tallene burde de reagert allerede i uke 36, sier hun.
– Lusa slo inn over alt samtidig
Regiondirektør Gunnar Gudmundsson i Cermaq mener det blir mye synsing i lusedebatten.
– Samtidig har vi forståelse for at det rettes kritikk mot oss, og vi tar også til oss den kritikken som kommer, sier han.
Gudmundsson understreker overfor Altaposten at luseproblemene vi omtalte tirsdag oppsto som følge av flere forskjellige forhold.
– Det er fint mulig å se utviklingen av lus på lusedata.no. Her ser vi at det nesten ikke var lus i Finnmark før midten av september, men så kom det plutselig, som en smell, over hele fylket. Lusa blomstret opp samtidig på samtlige anlegg. Vi var godt i gang med avlusingen, men så fikk vi dårlig vær over flere dager. Vi snakker om ei uke der vi ble forsinket som følge av uværet. Dette gjorde at vi havnet på etterskudd, sier Gudmundsson, som understreker at han ikke tenker å bruke uværet som en «unnskyldning»:
– Man kan selvfølgelig sette seg ned i ettertid og problematisere om vi burde hatt flere luseteam i sving, men vi mente vi hadde kontroll i forhold til hvordan lusa har oppført seg tidligere år. Vi har en organisasjon som er tilpasset normalsituasjonen, men situasjonen som oppsto i år, med luseoppblomstring over alt på samme tid, den var helt uvanlig. Når enkelte nå prøver å skape et inntrykk av at vi ikke hadde noen beredskap, så er det selvfølgelig feil. Vi vet det kommer lus på høsten, og er klare til å takle dette. Men som sagt, i år slo eksterne forhold til og skapte ytterligere problemer, det må vi ta høyde for i tiden framover.
– Selvfølgelig, i etterpåklokskapens navn så ser vi at vi kunne gjort ting enda bedre. Men det er lett å være etterpåklok, sier han.