Grete Alise Nilima Monsen i Alta kvenforening er fra seg. Hun frykter at kulturminner skal gå tapt når Statnett har fått klarsignal til å bygge trafostasjon midt oppå den gamle tjæremila på Skillemoen.

Tirsdag inviterte kvenforeningen ulike lag, foreninger og politikere til befaring.

– Totalt var vi elleve som møtte opp, så jeg er litt skuffet over at ikke flere engasjerte seg i saken. Det kom jo en del snø, så det kan hende at mange ikke møtte opp på grunn av dette, forteller Monsen.

– Kvenenes Alta-sak

Monsen trekker paralleller til samenes kamp mot Alta-dammen.

– Vi kan absolutt trekke paralleller til saken fordi det igjen er NVE og Statnett som er innblandet i en sak som er viktig for minoriteter.

– Den 290 år gamle tjæremila er fra 1705. Det er da cirka 50 år før landegrensene ble trukket og innebærer at vi kan si at kvenene ikke er innvandrere, men en nasjonal minoritet som har bebodd landet lenge nok til at våre kulturminner også må tas med i betraktningen av hva som er verneverdig, påpeker hun.

– Vi føler at det som skjer er på kanten til ondskapsfullt. Jeg skjønner ikke at trafostasjonen skal treffe akkurat dette punktet. Det er et under at Statnett på den «omsåkormange» mil lange strekningen fra Balsfjord til Skaidi har truffet akkurat på tjæremila fra 1700-tallet når de skulle bestemme hvor trafoen skulle ligge, sier Monsen.

leder i Norske Kvensers Forbund Hilja Huru sier til avisa ruijan-kaiku at hun er kritisk til prosessen til NVE. Foto: Heidi Nilima Monsen, Ruijan Kaiku

Grunnlaget til sinnet og frustrasjonen er at tjæremila har historisk betydning for kvenene. Den er ifølge Monsen et av få gjenværende kvenske kulturminner etter andre verdenskrig, hvor det meste i Finnmark ble brent eller bombet, og dermed betydelig skadet eller totalt ødelagt.

Kveneforeningen ønsker nå at politikere ser på muligheten for å innføre hundreårsregelen for området i stedet for «1537-verneverdighetsloven» som nå er gjeldende.

– Regelen som gjelder er at kun kulturminner eldre enn fra år 1537 skal vernes. Unntaket er for samiske kulturminner, der hundreårsregelen gjelder. Vi mener at fordi bostettingen ikke var særlig stor her i 1537, så burde regelen være geografisk og ikke etnisk bestemt, sier Monsen.

Har ikke blitt hørt

Før byggingen av trafostasjonen har ingen fra det kvenske miljøet fått muligheten til å uttale seg i saken.

– Da byggingen ble tatt opp i 2011/2012 ble vi aldri tatt med på råd eller kunnet kommet med innspill i en høring. Vi har først vært i år hatt muligheter til å klage, men nå er jo ting allerede bestemt, forteller Monsen.

– Vi har ingen ting imot at linjen skal gå der den skal gå. Det vi reagerer på er at trafostasjon nøyaktig på en prikk skal gå over der tjæremila ligger.Mangel på plass er det ikke, så vi opplever det kun som vrangvilje at trafostasjonen ikke kan flyttes, mener Monsen.

NVE beklager

Inger Helene Waagaard Riddervold ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) informerer om at de har kommet med kunngjøringer og har hatt saken på høring flere ganger siden 2007.

– Interessenter og pårørende skal ha fått muligheten til å komme med innspill. Men vi beklager at kvenforbundet ikke har blitt tilskrevet direkte. I alle saker vil det være vanskelig å nå alle, derfor kunngjør vi sakene for å fange opp de som ikke står på en høringsliste.

Riddervold forklarer at plasseringen av Skillemoen transformatorstasjon er endelig vedtatt av Olje- og energidepartementet. En utvidelse av transformatorstasjonen ble vedtatt av NVE før sommeren. Klagene de har mottatt fra foreningen gjelder plasseringen av transformatorstasjonen og er derfor avvist av NVE. Avvisningen er nå påklaget.

– Klagen ligger nå til vurdering hos OED, sier hun.