I 1983, etter at Jakob Aarøen med støtte fra en borgerlig blokk hadde ledet Alta kommune i fire år, ble skiferarbeider Kjell Hammari jokeren som bragte Odd Arne Rasmussen og Ap til makta. Nå kan Ellinor Nilsen gjøre reprise på 1983-konstitueringen.
– Dårlig nytt for Alta
Fra Sverige hvor Rasmussen oppholder seg om dagen har han fulgt med i den kaotiske situasjonen i Alta-politikken.
– Jeg er bekymret for Altas utvikling. Det som skjer er ikke bra. Kommunen har på grunn av at det ikke har vært en bredt flertall bak ordfører Laila Davidsen vært handlingslammet i store deler av siste periode. Nå håper jeg at vi får et styringsdyktig flertall. Det er enormt viktig at en ordfører vet hvor flertallet ligger og kan opptre med sikkerhet det gir når ordføreren er i kontakt med næringsaktører og andre beslutningstakere.
– Flertallet som nå kommer er ikke veldig bredt, hva synes du om det?
– For det første har jeg alltid hatt en stor respekt for Ellinor Nilsen og hennes sosiale engasjement. Dette er en politiker av hel ved som har konfrontert sin egen samvittighet, og det står enorm respekt av den beslutningen hun har kommet til. Dette er ikke en politiker som er opptatt av egen vinning og posisjoner, heller tvert om. Jeg håper at også hennes tidligere partivenner og den blå siden vil vise den respekt hun fortjener, sier Rasmussen og legger til:
– Jeg ser at flertallet er spinkelt og skulle ønske at for Altas utvikling at det var bredere. Likevel har de på rød-grønn side foretatt en del politiske avklaringer, og jeg håper at de har klarert ut en retning slik at de kan gi kommunen et stabilt styre.
Ikke først gang
En partikemrat av Rasmussen går inn i kommunestyret som en av nestorene her. Bjørn Einar Lyng peker på følgende:
– Det er ikke første gang jeg opplever overgang rett etter valget og midt i konstitueringen i Alta. Det har skjedd en gang tidligere i min tid som politiker.
Lyng ble valgt inn i kommunestyret som som ung gutt i 1983. Det var enorm mobilisering i Alta-idretten inn mot valget. Årsaken var at det før valget var etablert en egen liste hvor blant annet Leif Jansen, som da var sentral i BUL, var en av de politiske arkitektene. Selv om lista het Kretslista for Vestre Alta ble den oppfattet som en ren BUL-liste. For å gi velgerne størst påvirkning på hvem som ble valgt inn fra lista, var ingen kumulert. Kjell Hammari, opprinnelig fra Rafsbotn, var en del av miljøet på vestsiden av Alta og ble forespurt å stå på lista. Velgerne toppet kretslista med Hammari, ikke minst på bakgrunn av at idrettshelten fra Rafsbotn hadde en sterk posisjon i Ap og sikret seg flust med slengere. Høyst sannsynlig en velberegnet aksjon.
Ingen storm
Resultatet ble at rafsbotningen fikk kommunestyreplass som den eneste fra kretslista. I konstitueringen ble det klart at Hammari meldte seg inn i Ap og gikk inn i partiets kommunestyregruppe. Han fikk plass i hovedutvalget for kultur og gjorde i mange år politisk jobb for Alta Ap. Han var tro mot partiet til han døde for noen år tilbake.
– Kretslista for Vestre Alta hadde nærmest kun en sak; at Ap og Odd Arne Rasmussen ikke skulle komme til makt. Vi gjorde et godt valg og sikret oss flertall med Kjell Hammari og Senterpartiet som hadde Werner Daniloff som eneste kommunestyrerepresentant. Vi viste at Daniloff var hundre prosent til å stole på og hadde ingen betenkelighet med å inngå avtale her. For han var et ord et ord, forteller Rasmussen for å sette den gangs situasjon i lys av hans partis samarbeid i høst med Senterpartiet, et samarbeid Sp senere brøt til tross for signert avtale.
– Overgangen til Kjell Hammari ble nok ikke like godt mottatt over alt i det politiske miljøet, men jeg fikk aldri inntrykk av at han fikk noen ubehageligheter av at han «tok overgang» og sikret Ap ordføreren, påpeker Rasmussen.
I 1983 gjorde Ap et meget godt valg og fikk inn 21 av den gangs kommunestyre som bestod av 45 representanter. Med Hammari og Daniloff ble det flertall med 23 representanter .
Ikke enestående
Den tidligere Ap-ordføreren viser til at det langt fra er enestående at det er overganger mellom blokkene, også i forbindelse med konstituering. 1983-valget er nevnt med Kjell Hammari som joker, men før perioden var over hadde også SVs Erik Rød tatt overgang fra SV til Ap. SV inngikk ikke i flertallssamarbeidet, men støttet Rasmussen som ordfører. Rasmussen satt som ordfører fram til 1987 da han ble gjenvalgt og Ap fikk rent flertall. Etter ett år av perioden skiftet han fra ordfører til å bli varaordfører. Lars Bakken ble ordfører.
– Det mest dramatiske var nok i perioden før jeg ble ordfører. Da satt Jakob Aarøen (V) som ordfører og Øystein Brandt (H) som varaordfører. Etter to år var det den gang nytt valg av ordfører i kommunestyret, og det ble reist forslag på Aarøen. Venstre brøt avtalen og stemte på Aarøen som fortsatte ut perioden. Avtalebruddet tok Brandt tungt, og hele det politiske miljøet ble nok preget.
– Har du noen ganger opplevd at politikere velger å blokkere for en behandling ved å kollektivt forlate møte?
– Nei, det må være enestående ikke bare i Alta og Finnmark, men også på landsbasis. Jeg har aldri hørt om noe lignende og det vitner om total mangel på respekt for demokratiet. Her kunne en ha gjort vedtak på ordfører og varaordfører og utsatt det resterende. Eller fortsatt møtet og tatt en utsettelse på en dag eller to, men ikke en uke. For å få til en fornuftig dagsorden fordrer det at representantene er tilstede og kan påvirke dagsorden. Jeg er helt sikker på at kommunestyret ville funnet fram til en fornuftig dagsorden dersom halvparten ikke hadde forlatt møtet, fastholder tidligere ordfører Odd Arne Rasmussen.
