Susanne Hætta har nylig gitt ut biografien om ex-kriminelle Sven Erik Utsi fra Tana. Denne uka er hun fullt opptatt med lansering og signering. Altaposten har laget et uhøytidelig  I fokus-intervju med altaværingen hvor hun blant annet avslører at hun hater å tømme ut av oppvaskmaskinen og at den ultimate drømmen ville vært å få fotografere Madonna.

Hvordan har det vært å jobbe med boka til Utsi?

– Spennende, tragisk, vanskelig, utfordrende, utviklende, men også ganske artig iblant! Utsi og jeg har flirt mye ilag underveis.

Hvem er egentlig Susanne Hætta?

– En dame som elsker å fotografere og skrive, og har gjort det til yrket sitt. Jeg er ganske privat, så derfor er det ikke mange som egentlig kjenner meg.

Hva er det beste rådet du kan gi dine nærmeste?

– Jobb hardt. Det er bare deg sjøl du kan stole 100 prosent på. Det rådet har jeg fått av pappa, så det gir jeg gjerne videre.

Tre ting dine venner setter pris på ved deg?

– Jeg husker bursdager. Jeg er sjenerøs. Jeg er skikkelig god til å steike egg og bacon!

Hva er dine verste uvaner?

– Jeg er iblant irriterende utålmodig, ting skal helst skje nuh! Dessuten hater jeg å ta ut av oppvaskmaskinen, så den kan gjerne bli stående i dagevis, mens skitne kopper sprer seg utover kjøkkenet.

Hva ser du mest fram til i tida som kommer?

– Jeg gleder meg til å ha boksigneringer, og møte folk som er interessert i Utsis historie.

Hvem synes du fortjener å bli framsnakket?

– Mennesker som jobber i det stille, uten å forvente ros, med å bedre forholdene for de svakeste i samfunnet.

Hva er ditt bidrag til lokalsamfunnet?

– Jeg har spredt litt skrot rundt huset mitt, sånn at det er ordentlig finnmarksstemning i nabolaget. Det skal ikke være for striglet, hehe. Nei, seriøst, jeg burde kanskje gjøre mer, men jobben sluker all tida mi.

Hva kan du tenke deg å endre lokalt?

– Jeg bor i Vadsø, og egentlig er det ingenting jeg ønsker å endre der. Jeg jobber en del i Oslo, men det er jo håpløst usentralt, så jeg skulle gjerne hatt Oslo nærmere.

Hva er bra med hjemplassen din?

– Nå har Vadsø vært hjemplassen min siden 1999. Jeg liker meg her fordi Varangerfjorden gir meg sjelefred, lyset er fantastisk og det er en rolig by. Min fødeby Alta liker jeg fordi tilbudene er mange,  festivalene er kule og naturen er mangfoldig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg får god respons på arbeidet mitt, og når det lyser «Godkjent» på betalingsterminalen. Dessuten er det utrolig deilig å få en fulltreffer på volleyballbanen!

Hvilken person beundrer du aller mest?

– Jeg beundrer mennesker som i stedet for å prate, faktisk gjør noe. Som drar seg sjøl opp etter håret og skaper noe, enten for seg sjøl eller for andre. I prosessen med boka har jeg fått en spesiell respekt for Utsi, som hadde alle mot seg, men jobbet knallhardt for å komme seg ut av kriminalitetet og starte egen bedrift. Jeg får også en ekstra gnist til å jobbe hardere når ingen støtter meg.

Hvis du hadde en annen jobb, hva ville du gjort?

– Musiker. Jeg var jo en korpsjente, men senere har jeg lært meg å spille både slagverk og bassgitar. Og jeg er en jækel til å plystre, så en dag skal jeg gi ut en plystre-CD. Da vil jeg gjerne ha med min tidligere korpskamerat, Tore Mathisen Grøtte, til å akkompagnere på blokkfløyte, hehe.

Hvor reiser du helst?

–Til fantasiens land. Men av geografiske steder, ville jeg dratt tilbake til både Vietnam og Cuba, der jeg var for mange år siden. Ellers er jeg veldig glad i Kiev i Ukraina, en undervurdert europeisk hovedstad.

Hvilken tittel vil du helst lese i Altaposten?

– «Altajenta Susanne fikk fotografere Madonna» Det hadde jo vært knallartig!

Hva gjør Susanne Hætta om ett år?

–Da er jeg i sluttfasen på to andre bokprosjekter, og forbereder utgivelse. I tillegg er jeg i gang med kommersialiseringsfasen for mine samiske designprodukter. Kanskje plystre-CD-en begynner å bli klar også, hvem vet?