– Her i området bor bare mennesker som er 50 år og oppover, sier Lillian Halse og Bjørg Ingebrigtsen, som synes det er smått tragikomisk at kommunen holder på å smelle opp et lekeapparat for unger mellom 0-4 år rett utenfor stuedøra deres.

– Når kommuneøkonomien er så dårlig som den er, synes jeg det er merkelig at kommunen bruker massevis av penger på et lekeapparat ingen har bedt om, sier Halse, som er den som får lekeplassen nesten helt inn i hagen.

– Koset oss med vin...

En mannlig nabo til Halse og Ingebrigtsen forteller til Altaposten at da barna deres var små, søkte de kommunen om lekeplass.

– Den gangen fikk vi blankt avslag. Derfor synes jeg det er litt underlig, og ikke minst unødvendig, at det kommer nå. Ungene er for lengst blitt voksne og har flyttet ut. Hadde de nå enda satt opp noen benker og en grillstue så vi gamlinger kunne sittet her og kost oss med et glass vin, humrer mannen i 50-åra.

– Ble ikke hørt

Altaposten snakket med naboene onsdag og torsdag formiddag. Da var kommunens folk og gravemaskiner på plass. Altaposten har verken lykkes i å få i tale Cecilie Kåsbøll, prosjektleder på kommunalteknikk, eller Per Erik Bjørnstad i park og idrett, som har med prosjektet å gjøre. Altaposten er likevel kjent med at på grunn av den lave alderen for barna som er tenkt å skulle leke på plassen, er det nødvendig å gjerde plassen inn. Til dette skal det så vidt Altaposten bekjent benyttes grått nettinggjerde i stål. Innenfor blir det klatretårn, huskestativ og sandkasse.

– Jeg forsøkte å snakke med kommunens represetanter da de var her og presenterte planene. Blant annet spurte jeg om det var mulig å sette klatrestativet der sandkassa skulle stå og motsatt, slik at jeg slapp å få det høye tårnet rett foran stuevinduet mitt, sier Lillian Halse, som hevder at dette overhodet ikke ble lyttet til.

FULL RIGGING: Flere beboere i Furuåsen reagerer på at kommunen bruker masse penger på ting ingen har bedt om, mens de andre steder snurper pengesekken igjen. Foto: Hanne Larsen

Videre hevder damene at de har fått argumenter fra kommunen om at Furuly barnehage kan være en mulig målgruppe.

– Men denne barnehagen har et fantastisk uteområde som nok er mye mer attraktivt for dem å bruke, sier Ingebrigtsen.

– Er det andre unger i nærheten som kan ha glede av en lekeplass her?

– Det er svært få unger som er så små her i alle fall. Det er en lekeplass nede i Apanes som bare står og ruster ned. Hvorfor ikke bruke pengene på å ruste opp den i stedet? Der er det mange rekkehus og trolig langt flere småbarnsfamilier, mener damene, som savner dialog og medbestemmelse.

– Jeg mener vi burde vært tatt med på råd i denne saken. Kanskje kunne en park vært mer fornuftig, sier de.

Frykter nedsarving

De spør seg også hvem som skal vedlikeholde apparatene.

– Vi frykter dessverre at dette vil bli stående og ruste og flakke ned. Det er nesten ikke til å tro at de velger å bruke ressurser på dette når de har så mange andre oppgaver i kommunen, sier Ingebrigtsen og Halse.

– Skjønner at de klager

Virksomhetsleder Jon-Håvar Haukland ved miljø, park og idrett i Alta kommune sier han forstår at beboerne klager over at lekeplassen kommer først nå. Han innrømmer at det kan virke litt snodig at en lekeplass beboerne ikke fikk for 20 år siden kommer nå. Men:

– Da beboerne tidligere søkte om lekeplass var det en annen grunneier til tomta. Nå som vi har overtatt tomta, følger vi gjeldende reguleringsplan. Der er området satt av til grøntområde/lekeplass, sier Haukland.

Avsatt til lek

Han kjenner ikke til hvorvidt kommunen har gjort noen behovsundersøkelse i området, og kan heller ikke svare på hvorfor ikke pengene blir brukt til å ruste opp eksisterende lekeplass i Apanes. Haukland påpeker imidlertid at alle kommunale boligområder har avsatt grønne områder til lek/friluftsinteresser.

– Før var ikke disse hensynene like godt ivaretatt, men de som bygger i dag, skal ta slike hensyn.

– Hva kan et slikt grøntområde i prinsippet brukes til?

– Det kunne vært en urørt flate med natur, et område med lekeplass, ballbane eller et friområde for allmenheten, sier Haukland.

– Hvorfor må man akkurat lage lekeplass?

– Fordi det er det som ligger i reguleringsplanen. Selv om de som bor i nærområdet nå ikke har behov for det, tenker vi lenger frem i tid, både i forhold til at det kan komme nye beboere og at lekeplassen kan benyttes av folk som ikke akkurat bor i nærheten.

– Er det slik at alt som står i planen må gjennomføres?

– Nei, vi har områder som er avsatt til lekeplasser, men hvor det ikke brukes. Da tar vi ned apparatene, slik at man slipper å vedlikeholde ting som ikke er i bruk.

SKAL-krav

Virksomhetesleder for kommunalteknikk, Trond Einar Uglebakken, kjenner ikke til detaljene i lekeplasssaken, men bekrefter at lekeplassen er kommet for å bli.

– Vi gjennomfører en reguleringsplan vi skulle ha gjennomført for lenge siden. Planen har vært på høring og er godkjent. Nå er den en del av en rekkefølgebestemmelse og kommer inn under et såkalt SKAL-krav. Så dette er vanskelig å snu, sier Uglebakken.