Nulltoleranse for mobbing. Gode rutiner og gode system, som er forankret hos skoleeier og skoleledelse. Alle må si det samme, ha gode rutiner og man må følge de faste grensene. Man må bruke samme metodikk i grensesetting, i arbeidet i klassen og på hele skolen. Så enkelt er det. Og så vanskelig.

– Det eneste som nytter i kampen mot mobbing, er å ha tydelige regler fra skoleeier og skoleledelse. Man skal også vite nøyaktig hva man skal gjøre når man har oppdaget en sak, sier Erling Roland, professor på læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Aktuelt program

Han var invitert til Landsdelssamlinga for Nord-Norge, for ansatte i PPT og Statped. I år var hovedfokus mobbing, som rammer alle elever, men som kan ramme elever med spesielle opplæringsbehov mer enn andre.

–Jeg er glad for at vi har fått satt sammen et veldig aktuelt program og får satt fokus på dette, sier Sylvi Bratteng, leder for Landsdelssamlingen, som i år var lagt til Alta og Finnmark.

Det økte fokuset på mobbing og de alvorlige mobbesakene som har kommet frem i medias søkelys de siste årene, har tvunget frem et større nasjonalt fokus på mobbing. Fra Djupedalutvalget redegjorde Ellen Inga O. Hætta om utvalgets arbeid og utredning.

Utvalget har kommet frem til flere viktige tiltak mot mobbing. Den største endringen er endringen av opplæringslovens paragraf 9a, som sier at eleven skal sikres et trygt psykososialt skolemiljø og at dette også innbefatter sosial tilhørighet.

Roland er professor i spesialpedagogikk og blant de første i landet til å gjøre vitenskapelig forskning på mobbing.

– Det er så mye usynlig mobbing. Det går under radaren på skolen og foreldrene. Da er en overlatt til seg selv. Så det er viktig å være flink til å oppdage mobbing og kartlegge det, for så å gjøre noe med det, sier Roland.

Støtten er viktig

For Roland går raskt over til hva man kan gjøre når man har oppdaget en sak. Hva kan man gjøre for å stoppe den. Han sier det hele tiden er viktig å gi den som blir mobbet, støtte.

Det er viktig å gi støtte til den som er utsatt for mobbing. En hånd å holde i. De som blir mobbet føler seg veldig ofte ensomme og forlatte og forvirra. Da betyr det mye at skolen rekker ut en hånd, og støtter dem. Det er også viktig at en får foreldrene med på det.

– Det er også nødvendig å si svært tydelig til de som gjør det, at dette har du ikke lov til! Dette må du stoppe med umiddelbart! Og så må skolen følge opp at det blir gjort. Dette er veldig enkle budskap. Vi skal ikke diskutere og forhandle, men vi skal kreve at de stopper, fastslår mobbeforskeren.

– Det er sunt for mobberen selv også – å få beskjed om hva som er rett og hva som er galt, sier han.

Mobbeombud

Fire av landets fylker har hatt en prøveordning med mobbeombud i 2015. En person man kan henvende seg til, når det trengs. De fire mobbeombudene har vært organisert ulikt i de fire fylkene.

– Mobbeombudene veileder foreldre, skole og elever, når elever opplever at de ikke har et godt psykososialt miljø. Det kan bli mobbeombud i alle fylkene etter hvert. Men foreløpig har vi ikke gjort oss opp noen formening om hvordan dette har fungert, sier Berit Holmlimo i Utdanningsdirektoratet.

– Men det vi er opptatt av, og det vi har funnet ut, er at det er viktig at man har høyt fokus på psykososialt miljø, sier Holmlimo.

For en som har fordypet seg mer i mobbing enn de fleste andre her i landet, er Djupedalutvalgets utredning og prøveordning med mobbeombud godt nytt.

– Har du tro på at vi kan bli kvitt  mobbing?

– Jeg har dessverre ikke tro på at vi kan bli kvitt det helt. Men det er mye vi kan gjøre for å redusere problemet. I dag er det mellom 40 og 50.000 barn og unge som våkner hver morgen og vet hva de går til. Det er en stor tragedie, men hvis vi får økt vår kunnskap om å forebygge og stoppe mobbing, vil det tallet gå kraftig ned i hvert fall, sier mobbeforsker Erling Roland.