Sara Margrethe Oskals doktorgradsarbeid skjer ikke bare på kontoret.
Publisert: 18.07.2007 kl. 09:14 , Endret: 19.07.2007 kl. 08:46
Du kjenner henne kanskje best som skuespiller ved Beaivvas Sami Teahter, men for tiden jobber Sara Margrethe Oskal med det som tilsvarer doktorgrad om den samiske gjøglertradisjonen. Mens andre stipendiatarbeid gjerne foregår dypt i en bok på et kontor et sted, tok Oskal arbeidet ut til publikum under åpen himmel på Riddu Riddu sist helg.
– Det første veilederen min fikk meg til å gjøre, var å lage en karakter. Det ble Biiga, sier Oskal.
Skrøner og myter
Lørdag ettermiddag fikk publikum møte Biiga i Manndalen i Kåfjord. «Biiga» kan både være kjælenavn på pikebarn, men også navnet på tjenestejenter. Biiga publikum fikk møte i Kåfjord var den sistnevnte typen.
På scenen forteller hun om hvordan hennes bestemte mamma lærte henne å lokke til seg menn, blant annet ved å lage trutmunn. Vi får høre om hvordan hun blir gitt bort som tjenestejente hos presten, og hvordan en smart bonde klarte å gjøre én okse om til ti, ved å gi den bort.
Publikum ler av historiene hun forteller. Historier hun er fortalt av andre tidligere.
Tradisjon
Oskal kom på sporet hun nå følger etter å ha deltatt på klovnekurs.
– Jeg kjente igjen måten å formidle på, alene med en historie. Etter dette fikk jeg sjansen til å framføre tre Dario Fo-monologer og begynte å tenke på hvem som er den samiske gjøgleren. Jeg visste samtidig at det var stipendier å søke på, og fikk positivt svar etter noen runder med kunsthøgskolen.
Avslutningen på arbeidet vil være en forestilling i 2009 som skal vises framfor en kunstnerisk bedømmelseskomité, sier Oskal. Fram til da skal hun utvikle flere karakterer og intervjue andre fortellere.
– Det neste blir kanskje at jeg gjøgler gjennom joik, sier Oskal.
Undervisningskompetanse
Kunsthøgskolens stipendier var ment å skulle være kunstfagenes "doktorgrad". Så langt er den byråkratiske papirmølla ennå ikke kommet, at man har funnet en grad for det arbeidet kunstfagstipendiatene gjør.
Enn så lenge får derfor Sara Margrethe Oskal ingen tittel for sitt treårige forskningsarbeid. Men det er klart at hun får undervisningskompetanse som førsteamanuensis.
Men fram til da skal hun utvikle seg selv som kunstner, og vil vise Biiga fram til så mange som mulig.
