Publisert: 21.10.2008 kl. 14:17 , Endret: 22.10.2008 kl. 10:34
– Da er det godt med «time-out», sier Bjørn Sundquist og tar på seg en rød klovnenese.
Øvrige skuespillere i Beaivvas Sami Teahters oppsetning av Kautokeino-opprøret 1852 graver i sine lommer. En etter en fisker de opp hver sin røde plastnese. De skyver den inn på snyteskaftet og forvandler kulissene ved museumstunet i Kautokeino til å bli et absurd skue. Her er lensmenn, opprørssamer i pæsk, handelsmenn og prester. Alle med rød klovnenese, litt ettertenksomme og ruslende omkring på den frosne gressmarka.
– Dette er Alex sin ide, sier Beaska Niillas som spiller Ole Somby, og som har et godt øye til Ellen Skum i teaterstykket.
– Det skal hjelpe oss å distansere oss fra det alvorlige spillet, sier han og poserer foran Bjørn Sundquists mobiltelefon.
Uferdig stykke
Regissør Alex Scherpf jobber på spreng med stykket som har premiere 7. november på museumstunet. Han er i tillegg manusforfatter i samarbeid med historiker Nils Isak Eira. Ennå er ikke manus ferdig.
– Nei, det er ikke det, men døgnet har heldigvis 24 timer, så jeg er ikke bekymret, sier Scherpf med en sigarett i munnen.
– Jeg har bare fått en eneste linje tekst som forteller. Det synes jeg er skjevt fordelt, sier Bjørn Sundquist som gestalter samtlige antagonister, både handelsmann, fogd og to prester.
Han diskuterer lett med Scherpf, som beroliger ham.
– Det er bare å si i fra, så skal du få mer tekst, betrygger Scherpf lattermildt.
Spenstig vinkel
Denne uka løftes teknikken inn på tunet, som er opparbeidet til å se ut som en miniatyrutgave av Skjervøy og Kautokeino anno 1848 - 1852. Stykket vises som mysteriespillene ble vist under middelalderen. Den gang av amatører på kirketrappa, denne gangen av «frigruppa» Beaivvas i Kautokeino. Bibelen er byttet ut med historiske brev og avhandlinger fra blant andre Nelljet Zorgdrager og Lars Levi Læstadius – som er lagt under Nils Isak Eiras lupe for tolkninger.
– Han gjør en fantastisk jobb og vi er fullstendig prisgitt hans kunnskap om de faktiske hendelsene, sier Scherpf.
Det er i 1848 historien begynner, med Madame Lyngs død i Skjervøy. Damen som eide brorparten av Troms og som lot sjøsamene livnære seg langs kyst og i innland vederlagsfritt. Etter hennes død ble det et spørsmål om arv, og ny forvaltning av landeområdene under nye eiere. Samene ble skviset og viste sine reaksjoner under konfirmasjonen i kirken. Presten i Skjervøy responderte med å melde samene inn for politiet, og en av dem ble sittende i arresten i tre måneder pluss 15 dager på egenfinansiert vann og brød.
