Gudene er både gale, blodtørstige og til tider flere kilometer høye i siste God of War-kapittel.m Heftig, heftig, heftig. Ord kommer til kort
Publisert: 13.03.2010 kl. 01:00
Det har alltid vært noe helt eget å spille «God of War»-serien, men det vi serveres i tredje kapittel er en nesten konstant «kjeven ute av ledd»-opplevelse. Det er ærlig talt vanskelig å vite hvor jeg skal begynne.
Testosteron
Greit. Ta spillets verden. Utviklerne gasser seg i gresk mytologi, men går rett og slett herlig bananas når helten vår rett og slett bestemmer seg for å ta livet av det som finnes av guder. Kratos er lei av deres inngripen, og ren og ubesudlet hevn gjør at selv helvete ikke kan holde hans nådeløse jakt tilbake.
Det hele er enkelt og ukomplisert. Testosteron gjennomsyrer nesten hvert sekund av spillet som tar ultravold til uoppdagede høyder. Det betyr ikke at spillet oppleves spesielt grusomt. Alt er rett og slett så overdrevet at latteren stadig lokkes fram. Kroppsdeler slites av fiendene og brukes helst som slagvåpen mot dem som måtte stå igjen. Enkle og intuitive kontroller gjør spillopplevelsen tilnærmet knirkefri.
Utrolige detaljer
Nivåene er alt annet enn kjedelige. I starten klatrer du på kilometerhøye giganter som klatrer ubønnhørlig mot toppen av Olympus. Inspirasjonen er uten tvil «Shadow of the Colossus», men utviklerne lar deg så vidt puste før du kastet lukt til helvete og til nye utfordringer. Detaljnivået er rett og slett sinnssykt - nivåene så store at du gjerne kan stanse opp for å beundre det hele.
Musikken er dundrende og like storslagen som handlingen. Legg til hauger av våpen, mytologiske freaks, nakne damer, rock'n roll attitude, herlige bakomfilmer som ekstramaterial, ren glede, oppfinnsomhet og et par tusen fiender: Rett og slett Nirvana for oss som liker en dæsj hjernedød underholdning. Ikke for pyser altså, men bedre action på PS3 finner du rett og slett ikke.
