Publisert: 04.09.2010 kl. 03:15
Heltinnen fra Metroid-serien tar av seg rustningen. Og syter.
Du løper raskt gjennom korridorene i en gigantisk romstasjon. Noe har utryddet beboerne, men hva? Sammen med de andre soldatene utforsker du sakte men sikkert hver krik og krok, finner skjulte våpen og sparker generelt seriøs rumpe. Så begynner pratingen.
Gøy likevel
Samus fra Nintendos Metroid-serie har til nå stort sett vært en klippe av besluttsomhet og slagkraft. Mot stereotypene har hun hamlet opp med rompirater og intergalaktiske kryp i verden der dataspill stort sett ellers består av stereotypiske muskelbunter.
Denne gangen møter vi Samus som en mer tilgjengelig karakter. Hun tar av seg rustningen, forteller om sin bakgrunn og sine prøvelser som foreldreløs. Ja. Det blir litt mye til tider, men filmsnuttene ser i alle fall bra ut, og det tar ikke lang tid før du igjen tråler korridorene etter nye fiender. Etter hvert merker du også at den først så plagsomme handlingen er litt interessant å følge med på.
Ny vinkel
Ellers er det Metroid som vi kjenner det. I alle fall nesten. Vår helt har et energivåpen som tar de enkle fiendene. En sterkere stråle fikser de litt større, og missiler funker bra når det røyner på. Du kan også gjøre deg om til en ball som når de små krokene, og som også kan legge bomber.
Så langt velkjent territorium for kjennere av serien. Det nye er måten vi kontrollerer vår helt på, og måten vi ser henne på. Nintendstikka kan for eksempel vris på. Når du holder den horisontalt, ser du skjermen horisontalt og beveger deg ved hjelp av knappene. Hold stikka rett opp, og du ser verden fra øynene til vår helt. Dette funker bra, og etter noe tilvenning er det en ren glede å spille det siste kapittelet i den svært så gode Metroid-serien.
