Publisert: 08.04.2010 kl. 16:45
Husker du «gamle» Cyaneed? Den løse gitaren, det enkle lydbildet og de catchy melodiene var kjennemerket på bandet som ikke er redd for å eksperimentere, og nå står fram som noe ganske annet.
Jeg liker det.
Igjen står de gode melodiene og den ofte lekne gitaren, men det meste annet har måttet vike i en plate som er tung på flere måter. Lydbildet er tett, med flere lag av synth, bass, trommer og tunge riff. Også vokalist Hanna Reinsnes Moen framstår som modigere enn før.
Produksjonen har aldri vært bedre på en Cyaneed-plate. I presseskrivet står det at produsent Daniel Eriksen ikke er doktoren i platetittelen, men han gir uansett gjengen et uttrykk som virkelig friskmelder. Flere av sporene fortjener singelbehandling. Vi har allerede hørt «Analyse» og «Status», to av bandets beste låter noen sinne. På plata er «Dr. Daniel» og «Vittorino» uten tvil i samme klasse. Cyaneed har rett og slett teft for de gode og fengende melodiene.
Alt i alt slår jentene ut med armene og gir seg selv mer plass, søker og tør å eksperimentere i doktorens laboratorium med både barnekor og instrumentalpartier.
Mens musikken aldri har vært bedre, er eneste minus for undertegnede tekstene som til tider er litt vel ordrike og omstendelige i møte med den kontante musikken.
Hørt «Dr. Daniel»? Klikk din karakter her!
