Ondt Blod
Finnmark
Terningkast 5
Det høres ut som Kirkenes-gutta i Ondt Blod egenhendig gjør et forsøk på å demontere Sydvaranger gruve etter konkursen og stiller med en gitarvegg av rustfritt stål.
Her får vi en snikende følelse av at spiker brukes som plekter og at kvintetten drikker svartmaling til lunsj.
Hardcore-talentene fra Finnmark har base i Tromsø, men gjør et brutalt forsøk på å hylle hjemfylkets verdier. Det skjer verken med glanspapir eller glorifisert stolthet over utsikten over Varangerfjorden eller Nikel.
Det skjer med bred pensel, mens bygdedyret glefser og industrien flater ut.
Bandet imponerer stort med skarpskodde observasjoner, smarte metaforer og låter med skikkelig driv, drevet fram av en vokal som utvilsomt gir uttrykk for ærlige oppfatninger av sine omgivelser. Gitarøset og energien er tidvis en massiv knyttneve mot sansene, men gutta løsner ofte på det stakkato grepet, og lar antydninger til allsang slippe gjennom filteret.
Plata er imidlertid mørkere enn som så og temmelig langt unna prime-time på P1. P3 har derimot tatt bandet inn i varmen og vi hører at det ligger masse genuint arbeid og sterke følelser bak låtene, selv om virkemidlene kan være egnet til å skremme stalloen på flatmark.
Et smart grep er det å slippe til en hel bøling med gjestevokalister, som dermed sikrer en viss variasjon i det som raskt blir en introvert happening for spesielt interesserte. Hanna Rein fra Alta og Biru Baby er en av mange, på en liste som også består av Helle Larsen fra Jadudah og Fredrik Hillestad fra Kollwitz. Produsent er Yngve Andersen som har hatt sine magiske hender involvert i mange bandprosjekter de siste årene.
Vi kan levende forestille oss at låter som Symbola og Brent jord sattsom et skudd under lanseringen på John-Dee onsdag kveld.
Rolf Edmund Lund